med de fleste treaktige planter oppstår klonale kolonier av brede røtter som med intervaller sender opp nye skudd, kalt suckers. Trær og busker med grener som kan ha en tendens til å bøye og hvile på bakken, eller som har evnen til å danne antenne røtter kan danne kolonier via lagdeling, eller antenne rooting, f. eks. selje, bjørnebær, fig, og banyan. Noen vinstokker danner naturlig utilsiktede røtter på stilkene som roter i jorda når stilkene kommer i kontakt med bakken, for eksempel eføy og trompetvine. Med andre vinstokker kan rotting av stammen der noder kommer i kontakt med jord etablere en klonal koloni, for Eksempel Blåregn. Bregner og mange urteaktige blomstrende planter danner ofte klonale kolonier via horisontale underjordiske stammer kalt jordstengler, f. eks struts fern Matteuccia struthiopteris og oker. En rekke urteaktige blomstrende planter danner klonale kolonier via horisontale overflate stammer betegnes utløpere, eller løpere; f. eks jordbær og mange gress. Ikke-woody planter med underjordiske lagringsorganer som pærer og ormer kan også danne kolonier, for Eksempel Narcissus og Krokus. Noen få plantearter kan danne kolonier via utilsiktede plantlets som dannes på blader, f. Eks Kalanchoe Daigremontiana og Tolmiea menziesii. Noen få plantearter kan danne kolonier via aseksuelle frø, kalt apomixis, for eksempel løvetann.