Studiedesign og populasjon
Denne 10-årige oppfølgingsstudien ble utført Ved Aarhus Universitetssykehus I Aarhus Fylke, danmark. Fylket har en befolkning på ca 650 000 (12% av den danske befolkningen). Aarhus Universitetssykehus har fylkets største avdelinger for gastroenterologi og kirurgi, og de fleste øvre endoskopier i fylket utføres der. Vi fikk data om alle pasienter som gjennomgikk øvre endoskopi på sykehuset mellom 1. januar 1992 og 31. desember 1993, med en 10-års oppfølgingsperiode som strekker seg til 31. desember 2003.
Kobling mellom registre
Registre i alle registre som brukes i denne studien inneholder det danske Sivilregistreringssystemets unike 10-sifrede sivilregistreringsnummer, som tildeles alle danske statsborgere ved fødselen . Bruk av sivilregistreringsnummer tillater gyldig kobling mellom registre.
ucep pasienter
Århus Universitetssykehus Endoskopi Register inneholder både papirfiler og elektroniske journaler for alle pasienter som gjennomgikk øvre endoskopi siden 1976. Siden 1977 har den elektroniske journalen blitt vedlikeholdt Av Sykehusadministrativt Pasientregister. Hver post inneholder informasjon om pasientens sivile registreringsnummer, dato for opptak og utslipp, dato og type prosedyrer utført, og diagnoser kodet av leger i Henhold Til International Classification Of Diseases (ICD). ICD – 8 koder ble brukt i 1977-1993, OG ICD-10 koder deretter (ICD-9 ble aldri brukt I Danmark). Papirkopi av pasientjournaler består av henvisningsnotater (nesten 90% av pasientene refereres fra fastleger som polikliniske pasienter) og endoskopiposter skrevet av legene som utførte prosedyrene. Sistnevnte inkluderer informasjon om å presentere symptomer (indikasjon på prosedyren), diagnoser under endoskopien, biopsier tatt og beskrivelse av påfølgende patologiske funn. Denne informasjonen er både standardisert ved hjelp av en sjekkliste og beskrevet i fritekst. Allmennlegenes henvisningsnotater er ikke standardiserte og inneholder i hovedsak informasjon om pasientens sykehistorie og symptomer. Vi konstaterte pasientenes symptomer både fra endoskopiregistrene og fra henvisningsnotatene, og for de fleste pasientene var beskrivelsene av de presenterte symptomene fra de to kildene enige. EN av studielegene (EMM) kodet og skrev inn data fra de trykte medisinske journalene til en elektronisk forskningsdatabase.
legene som utførte den øvre endoskopien, deltok ikke i evalueringen av dataene i studien, utvalg av pasienter for studien, studieanalyser eller tolkning av resultatene i studien.
i rekrutteringsperioden identifiserte vi 1799 pasienter med første gangs normal øvre endoskopi. Disse pasientene ble klassifisert i fire grupper etter deres symptomer: (a) kun bryst / epigastrisk smerte, (b) reflukslignende symptomer (f.eks. halsbrann og/eller sure oppstøt), (c) verken bryst/epigastrisk smerte eller reflukslignende symptomer, og (d) både bryst/epigastrisk smerte og reflukslignende symptomer. Den subcohort av interesse besto av den første gruppen: 410 (23%) pasienter med bare bryst / epigastrisk smerte og en første gangs normal øvre endoskopi. Vi ekskluderte derfor pasienter med symptomer som spesifisert / uspesifisert dyspepsi, halsbrann og/eller sure oppstøt eller med andre symptomer oppført i endoskopiregisteret og i henvisningsnotatet. Vår studie subcohort av pasienter med kun bryst / epigastrisk smerte og en første gangs normal øvre endoskopi ble definert og valgt a priori .
gjennom kobling til nationwide Danish Hospital Discharge Registry (HDR) identifiserte vi pasienter med utslippsdiagnoser av iskemisk hjertesykdom (IHD) (hjerteinfarkt, angina og/eller hjertesvikt ) før datoen for øvre endoskopi, kodet i HENHOLD TIL ICD-diagnosene I Vedlegg 1. HDR, etablert i 1977, sporer elektronisk alle ikke-psykiatriske sykehusinnleggelser i Hele Danmark, inkludert datoer for opptak og utslipp, prosedyrer utført og opptil 20 utslippsdiagnoser kodet av medisinske leger på tidspunktet for utslipp. Data også på out-pasienter ble inkludert fra 1995. Vi ekskluderte 24 pasienter med en utslippsdiagnose AV IHD før datoen for øvre endoskopi. De resterende 386 pasientene omfattet studiekohorten AV UCEP-pasienter, som kan ligne pasienter med øvre Fgid . Studiekohorten var identisk med studiekohorten som ble brukt i to nylig publiserte studier på andre prognostiske utfall blant UCEP-pasienter .
Populasjonskontroller
for hver UCEP-pasient ble kontroller bosatt I Århus identifisert fra Sivilregistreringssystemet og matchet etter alder og kjønn (N = 4100). Kontrollene ble valgt på datoen for den tilsvarende pasientens første gangs normale øvre endoskopi (indeksdatoen). Ti kontroller per UCEP-pasient ble tilfeldig valgt for å oppnå statistisk presisjon . På grunnlag AV INFORMASJON FRA HDR ble 67 kontroller med utslippsdiagnoser av IHD før indeksdatoen ekskludert. De resterende 3.793 kontrollene ble inkludert i analysene .
RISIKO FOR IHD og dødelighet
Data om sykehusinnleggelser FOR IHD (definert som en utladningsdiagnose av hjerteinfarkt, angina og/eller hjertesvikt) i løpet av 10 års oppfølging ble hentet FRA HDR. Dødeligheten ble fastslått fra Sivilregistreringssystemet, som sporer danske borgeres fødsler, dødsfall og migrasjoner. I tillegg ga dødsattester, tilgjengelig fra det danske Dødsårsaksregisteret, informasjon om årsaksspesifikk dødelighet frem til 31. desember 2003. Siden 1970 har dødsattester inkludert informasjon om dødsårsak og måte (naturlig død, ulykke, selvmord eller ukjent) for 100% av avdøde danske innbyggere. Fordi få pasienter og kontroller døde av unaturlige årsaker, vurderte vi ikke dødsform i våre analyser.
i vår kohort AV UCEP-pasienter fokuserte vi på de syv vanligste årsakene til dødsfall som oppstår etter datoen for normal øvre endoskopi: IHD, lungebetennelse, hjerneslag, arteriosklerose (i fravær AV IHD eller slag), lungekreft, alkoholavhengighet og kronisk obstruktiv lungesykdom.
Konfunderende faktorer
HDR – data ble brukt til å beregne en comorbidity index score – Charlson Index-for HVER UCEP pasient og kontroll . Charlson-Indeksen, som dekker 19 store sykdomskategorier vektet i henhold til deres prognostiske innvirkning på pasientoverlevelse, er tilpasset bruk med sykehusutladningsregisterdata. Vi beregnet Indeksen basert på diagnoser registrert under alle tidligere sykehusinnleggelser siden 1977. Vi brukte utslippsdiagnoser av alkohol-og røykerelaterte sykdommer som stedfortredere for alkoholmisbruk og tobakksrøyking (ICD-koder gitt I Vedlegg 1) . Alkohol-og røykerelaterte diagnoser ble ekskludert Fra Indeksen for å redusere risikoen for restkonfounding fra disse sykdommene. Tre indeksnivåer ble definert for å fange økende grad av komorbiditet: ingen komorbiditet( Charlson Indeks 0), komorbiditetsnivå 1 (Charlson Indeks 1-2) og komorbiditetsnivå 2 (Charlson Indeks > 2).
Statistisk analyse
Demografiske og kliniske variabler som kjønn, alder, forekomst av alkohol – og røykerelaterte sykdommer, nivå av komorbiditet, påfølgende utslippsdiagnose AV IHD, total dødelighet og årsaksspesifikk dødelighet ble presentert som proporsjoner eller midler, etter behov.
Oppfølgingen begynte på datoen for normal øvre endoskopi eller tilhørende indeksdato for kontroller, og endte på datoen for første DIAGNOSE AV IHD, dødsdato, emigrasjonsdato eller ved slutten av studieperioden 31. desember 2003, avhengig av hva som kom først.
vi konstruerte Kaplan-Meier overlevelseskurver og brukte livstabellteknikker for å estimere risikoen for sykehusinnleggelse FOR IHD og død og for å oppsummere risiko over tid . Cox-regresjon ble brukt til å beregne insidensraten som et estimat av relativ risiko og tilhørende 95% konfidensintervall (KI) for SYKEHUSINNLEGGELSE for IHD blant UCEP – pasienter sammenlignet med det for kontroller, mens justering for alkohol-og røykerelaterte sykdommer og nivå av komorbiditet . Cox-regresjon ble også brukt til å estimere mortalitetsraten (MRR) og tilhørende 95% KI for UCEP – pasienter, i forhold til kontroller, mens justering for alkohol-og røykerelaterte sykdommer og nivå av komorbiditet. På samme måte Ble cox-regresjon brukt til å estimere MRR for årsaksspesifikke dødsfall. Mrr-er av alle årsaker ble også beregnet etter <1 år, 1-2 år, 3-4 år og ≥ 5 års oppfølging. For pneumoni ble årsaksspesifikke Mrr-Er beregnet for følgende tidsperioder: innen < 7 dager, 7-31 dager og ≥31 dager etter indeksdatoen.
Det Ble Utført Separate analyser for HVER TYPE IHD (hjerteinfarkt, angina og hjertesvikt) og stratifisert etter tid som har gått siden indeksdatoen (<1 år, 1-2 år, 3-4 år og ≥ 5 år).
proporsjonale fareforutsetninger for modellene innen tidsperioder ble vurdert grafisk og funnet å være tilstrekkelige. Analysene ble utført MED STATA versjon 9.1 SE (StataCorp, College Station, Texas, USA). Studien ble godkjent av Datatilsynet (#2001-41-1590).