et symbolsk, ikke-voldelig brudd på loven, gjort bevisst i protest mot noen form for oppfattet urettferdighet. Bare dissens, protest eller ulydighet mot loven kvalifiserer ikke. Handlingen må være ikke-voldelig, åpen og synlig, ulovlig, utført for det moralske formål å protestere mot en urettferdighet, og gjort med forventning om å bli straffet.
ved fredelig og åpent å bryte loven og underkaste seg straff, håper de som engasjerer seg i sivil ulydighet å trekke oppmerksomheten til loven de håper å reformere, urettferdigheten de håper å stoppe, eller politikken eller praksisen de håper å avslutte. Ved å stille spørsmål ved rettferdighet, rettferdighet, LIKHET eller anstendighet i status quo, appellerer personer som engasjerer seg i sivil ulydighet vanligvis til en form for høyere lov, enten det er guds guddommelige lov, NATURLOV eller noen form for moralsk resonnement.
den filosofiske grunnlaget for sivil ulydighet kan bli funnet I nytestamentlige skrifter som rapporterer Om jesu lære. De opptrer også i verk av Cicero, Thomas Aquinas, JOHN LOCKE og THOMAS JEFFERSON. I et berømt essay med tittelen «Sivil Ulydighet» hevdet HENRY DAVID THOREAU at individet er «en høyere og uavhengig makt» som staten får sin autoritet fra. Som individer må folk ikke vente på at regjeringen skal gjenkjenne urettferdighet og sette i gang reform, Sa Thoreau, fordi regjeringens maskineri beveger seg for sakte. Hvis enkeltpersoner har rett på sin side, må de gjøre rett ved å prøve å fredelig og åpent forandre samfunnet.
Sivil ulydighet har blitt mye brukt rundt om i verden av nasjonalistiske bevegelser (F. eks.BRUKTE MOHANDAS GANDHI sivil ulydighet til å protestere Mot Britisk kolonistyre I India), SIVILE RETTIGHETSLEDERE (F. EKS. MARTIN LUTHER KING JR. brukte sivil ulydighet til å protestere mot rasesegregeringslover i Usa) og antikrigsdemonstranter (F. eks. Muhammad Ali brukte sivil ulydighet til å protestere MOT USAS engasjement i VIETNAMKRIGET), blant andre.