Catrine Da Costa, en 28 år gammel sexarbeider, ble sist sett i Malmskillnadsgatan (Stockholm street sex work zone) 10. juni 1984. Fem uker senere ble noen av hennes kroppsdeler funnet i en pose nær Solna, nord for Stockholm. Denne historien, også kalt styckmordet på svensk (‘the dismemberment murder trial’), produserte massiv opprør, spesielt blant feministiske kampanjer som så det som et eksempel på mektige menn som misbruker en sårbar kvinne.
selv om to unge mannlige leger (den ene var en patolog) ble mistenkt for å være drapsmennene, har Det aldri blitt bevist hvem som drepte Catrine Da Costa. Det faktum at de mistenkte mennene også var sexarbeideres klienter ble brukt mot dem som «bevis».
En av de to mistenkte ble anklaget av sin ekskone for å misbruke sin ett år gamle datter og for å gjøre henne vitne Da Costa mord. På den tiden trodde mange at incesten kunne diagnostiseres av psykologer på grunnlag av «minnesymptomer», som igjen ble brukt som bevis.
til Slutt ble anklagene mot de to mennene droppet under rettssaken på grunn av mangel på bevis. Men de ble dømt for å kutte opp kroppen hennes, og den svenske feministiske bevegelsen klarte å få sin lisens til å jobbe fjernet som et resultat. Følelsene som ble vekket av saken førte også til den såkalte svenske modellen for klienters kriminalisering.
senere ble også en slakter mistenkt da han allerede var kjent for politiet etter å ha blitt dømt for å ha dismembert en kvinne før Da Costa’ død. Han døde i 1987 før han kunne bli avhørt.