Livssyklus Av Klamydomonas (Med Diagram)

i denne artikkelen vil vi diskutere om aseksuelle og seksuelle reproduksjonsmetoder som oppstår i chlamydomonas livssyklus.

1. Aseksuell Reproduksjon:

det skjer ved følgende metoder:

(a) ved zoosporer – zoospore-formasjonen finner sted under gunstige forhold. Zoospore-formasjonen foregår som følger:

protoplasten trekker seg sammen og skilles fra celleveggen. Foreldrecellen mister flagella eller i noen arter Av Klamydomonas blir flagella absorbert. De kontraktile vakuolene og det nevromotoriske apparatet forsvinner. Protoplasma deler seg i lengderetningen ved enkel mitotisk deling som danner to datterprotoplaster.

den andre langsgående delingen av protoplasma foregår i rett vinkel mot den første, og gjør dermed fire datterkloroplaster. Noen ganger kan protoplasma videre dele seg for å lage 8-16-32 datterprotoplaster. Pyrenoider og initialer av nevromotoriske apparater deler seg også. Kontraktile vakuoler utvikler seg også i datterprotoplaster. Hver dattercelle utvikler cellevegg, flagella og forvandles til zoospore (Fig. 6).

zoosporene frigjøres fra foreldrecellen eller zoosporangium ved gelatinisering eller ruptur av celleveggen. Zoosporene er identiske med foreldrecellen i struktur, men mindre i størrelse. Zoosporene forstørrer bare for å bli modne Klamydomonas. Under gunstige forhold kan dannelsen av zoosporer finne sted hver 25. time.

(ii) Av Aplanosporer:

aplanosporene dannes litt under ugunstige forhold, f. eks. I C. caudata. Foreldrecellen mister flagella.

protoplasten runder av og utskiller en tynn vegg utenfor, men utvikler Ikke Fig. 7. (A) Overordnet celle, (B) Aplanospore formasjon, (C) Hypnos pore flagella. Disse ikke-motile strukturer kalles aplanosporer. Ved gunstige forhold kan aplanosporer spire enten direkte eller dele seg for å produsere zoosporer (Fig. 7 A, B).

(iii) Av Hypnospores:

i ekstreme ugunstige forhold protoplast utvikler tykk vegg og strukturen utviklet kalles Hypnos pore f. eks, I C. nivalis. Hypnosporene spirer også som aplanosporer på tilnærming av gunstige forhold. (Fig. 7 C).

(iv) Palmellastadiet:

palmellastadiet dannes under ugunstige forhold som mangel på vann, overskudd av salter etc. Protoplasten til foreldrecellen deler seg for å lage mange datterprotoplaster, men de danner ikke zoosporer. Den overordnede celleveggen gelatiniserer for å lage mucilaginous skjede rundt datterprotoplaster. Datterprotoplastene utvikler også gelatinøs vegg rundt seg selv, men utvikler ikke flagella.

disse protoplastsegmentene kalles palmellosporer. Divisjonen og røde visjoner av disse protoplast danner til slutt amorf koloni med ubestemt antall sporer, og det kalles palmella-scenen (Fig. 8). Når gunstige forhold tilbake gelatinous veggen er oppløst, palmellospores utvikle flag, og sporene ire utgitt for å gjøre nye thalli.

2. Seksuell Reproduksjon:

Seksuell reproduksjon I Klamydomonas kan være isogamous, anisogamous eller oogamous. han thallus kan være homotallisk dvs. begge typer gameter er produsert i samme thallus f. eks C. mogama og c. media eller kan være heterotallisk dvs. ( + ) og ( – ) gameter kommer fra forskjellige foreldre, han gameter kan være naken og kalt gymnogametes f.eks C. debaryana eller dekket av cellevegg id kalt calyptogametes f. eks c. media.

(i) Isogami:

De Fleste Chlamydomonas-artene er isogamiske i naturen. I isogamous reproduksjon finner fusjonen av gameter, som er like i størrelse, form og struktur, sted. Disse gametene er morfologisk like, men fysiologisk forskjellige.

i mange isogamiske arter kan vegetative celler direkte fungere som gameter uten å gjennomgå noen deling, for Eksempel I C. snowiae kalles denne fusjonen som hologami. Thalli kaster sine vegger og fungerer som gameter.

de to kjønnsceller kommer nær hverandre ved sine fremre ender og senere fusjon fortsetter til side sider (Fig. 9A-D). Fusjonsproduktet er quadri flagellat og bi-nukleat struktur med to pyrenoider og to øyeflekker. Quadri flagellate zygote forblir motile i flere timer til få dager. (Fig. 9 E, F).

i c. eugametos kaster de vegetative cellene ikke sine vegger, etter forening går innholdet i en gamete inn i en annen gamete som sådan. Ifølge Chapman (1964) foregår isogamisk reproduksjon ved produksjon av 8, 16 eller 32 bi-flagellerte gameter. Prosessen foregår som følger(Fig. 10). Den vegetative thallus fungerer som gametangium kommer til å hvile og mister sin flagella.

protoplasten trekker seg fra celleveggen. Protoplasten deler seg med gjentatte langsgående mitotiske divisjoner for å produsere 8-16-32 eller 64 datterprotoplaster. Hver datter protoplast utvikler et par flagella og forvandles til gamete. Gametene frigjøres ved å bryte veggen av gametangium. Flagella av gameter er dekket av agglutiner og utskiller et hormon som kalles gamone.

disse kjemiske stoffene er involvert i anerkjennelse av gameter av motsatte stammer. I heterotalliske arter ( + ) og ( – ) stamme gameter klynger seg sammen, og dette fenomenet kalles clumping. Gametene av motsatt stamme sikring av fremre ende dvs. apikal fusjon eller lateralt dvs. lateral fusjon (Fig. 10). De parrede gametene beveger seg bort fra klumpen.

veggen på kontaktstedet oppløses og befruktning foregår i to trinn-plasmogami og karyogami. I plasmogami skjer fusjonen av cytoplasma og i karyogami fusjonen av kjerner. Etter befruktning dannes en quadriflagellat zygote. Zygoten mister senere flagella og blir dekket av en tykk vegg og kalles nå zygospore.

(ii) Anisogami:

i anisogamous reproduksjon er gametene ulik i størrelse. De mannlige kjønnsceller eller microgametes er mindre, de kvinnelige kjønnsceller eller makrogainetes er større f. eks, I C. braunii og c. suboogama. Makrogametes er dannet i kvinnelig gametangium hvor protoplast deler seg for å lage 2 til 4 gameter bare (Fig. 11 A, C).

mikrogametene dannes i mannlig gametangium hvor protoplasten deler seg for å lage 8-16 gameter (Fig. 11 B, D). Microgametes er mer aktive enn makrogametes. Microgametes kommer nær makrogamete, protoplast av microgamete går inn i makrogamete og etter fusjon dannes en diploid zygote. Zygoten skiller ut en tykk vegg og forvandles til zygospore (Fig. 11 E-H).

(iii) Oogamy:

den oogamiske seksuelle reproduksjonen finner sted I C. coccifera Og C. ooganum. Den vegetative thallus som fungerer som kvinnelig celle trekker sin flagella og fungerer direkte som ikke-motil makrogamete eller egg. Den kvinnelige gameten inneholder mange pyrenoider(Fig. 12A, B).

microgametes er dannet av fire divisjoner av protoplast som i tilfelle av anisogamous reproduksjon (Fig. 12 C, D). Microgamete når den kvinnelige gameten og forener ved fremre ender. Kontaktveggen mellom de to oppløses. Etter plasmogami og karyogami dannes en diploid zygote (Fig. 12 F.EKS.). Zygoten skiller ut en tykk vegg og forvandles til zygospore.

Zygote / Zygospore:

zygoten hviler diploide spor. Zygoten skiller ut en tykk vegg som er glatt eller ornamentert. Zygoten akkumulerer store mengder oljer og stivelse. Zygosporene er røde på grunn av tilstedeværelse av hematokrom. den zygospore overlever lang periode med ugunstige forhold og spirer på tilnærming av gunstig sesong.

når hvileperioden er over og de gunstige forholdene dukker opp igjen, spirer zygosporen. Dens diploide kjerne deler seg med meiose for å lage fire haploide kjerner. De fire datterprotoplastene, hver med en haploidkjerne, danner fire haploide zoosporer eller meiozoosporer.