Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol-Sak Om Kristelig Folkeparti mot Moldova (Nr .2) (2010)
TILFELLE AV KRISTELIG FOLKEPARTI mot MOLDOVA (Nr. 2)
(Søknad nr. 25196/04)
DOM
STRASBOURG
2. februar 2010
ENDELIG
02/05/2010
denne dom vil bli endelig etter omstendighetene fastsatt I Konvensjonens Artikkel 44 § 2. Det kan være gjenstand for redaksjonell revisjon.
I Kristelig Folkeparti mot Moldova (nr. 2),
European Court of Human Rights (Fjerde Avsnitt), sitter som et Kammer bestående av:
Nicolas Bratza, President,
Lech Garlicki,
Ljiljana Mijović,
David Thór Björgvinsson,
Ján Šikuta,
Päivi Hirvelä,
Mihai Poalelungi, dommere,
og Fatoş Aracı, Nestleder Seksjon Registrar,
etter å Ha behandlet i eget 12. januar 2010,
Gir følgende dom, som ble vedtatt på at dato:
PROSEDYRE
1. Saken oppsto i en søknad (nr. 25196/04) mot Republikken Moldova inngitt For Domstolen I Henhold Til Artikkel 34 I Konvensjonen om Beskyttelse Av Menneskerettigheter og Grunnleggende Friheter («Konvensjonen») av Det Kristelig-Demokratiske Folkeparti («søkerpartiet») den 26. Mai 2004.
2. Søkeren var representert Ved V Nagacevschi, en advokat som praktiserte I Chi ④inău. Moldovas Regjering («Regjeringen») var representert av Deres Agent, V. Grosu.
3. Søkeren påstod særlig at retten til forsamlingsfrihet var blitt krenket.
4. Den 4. April 2008 besluttet Presidenten For Fjerde Seksjon å gi melding om søknaden Til Regjeringen. Det ble også besluttet å undersøke fordelene ved søknaden samtidig som den ble tillatt (Artikkel 29 § 3).
FAKTA
I. OMSTENDIGHETENE i SAKEN
5. Kristelig Folkeparti («CDPP») Er et Politisk parti i Republikken Moldova som var representert I Parlamentet og var i opposisjon på tidspunktet for hendelsene.
6. Den 3. desember 2003 søkte søkerpartiet Til Kommunestyret Chişă Om tillatelse til å holde en protestdemonstrasjon på Torget i Den Store Nasjonalforsamlingen, foran Regjeringens bygning, den 25. januar 2004. Ifølge søknaden, arrangørene ment å uttrykke synspunkter på funksjon av demokratiske institusjoner I Moldova, respekt for menneskerettigheter og Moldo-russiske konflikten I Transdniestria.
7. Den 20. januar 2004 avslo Kommunestyret Chişă på grunn av at «Det hadde overbevisende bevis for at det under møtet vil bli samtaler til en krig av aggresjon, etnisk hat og offentlig vold».
8. Søkerpartiet utfordret avslaget i retten og argumenterte blant annet for at årsakene til Kommunestyret var helt grunnløse.
9. Den 23. januar 2004 avviste Chi ④ină Lagmannsrett søkerens sak. Retten fant At Kommunestyret nektet å godkjenne CDPPS demonstrasjon var berettiget fordi brosjyrene som ble spredt av DEN inneholdt slike slagord som «Ned Med Voronins totalitære regime»og» Ned Med Putins okkupasjonsregime». Ifølge Lagmannsretten utgjorde disse slagordene et kall til en voldelig styrting av det konstitusjonelle regimet og til hat mot det russiske folket. I denne sammenheng minnet retten om at under en tidligere demonstrasjon organisert av søkerpartiet for å protestere mot tilstedeværelsen av det russiske militæret I Transdniestria, brente demonstrantene et bilde av Presidenten i russland og et russisk flagg.
10. Den søkende part anket til ovennevnte beslutning som blant annet hevdet at de påklagede parolene ikke med rimelighet kunne ha blitt tolket som et kall til en voldelig omveltning Av Regjeringen eller som et kall til etnisk hat, og at avslaget på å godkjenne møtet utgjorde et brudd på dens rettigheter garantert i Konvensjonens Artikkel 10 og 11.
11. Den 21. April 2004 avviste Høyesterett søkerpartens anke og bekreftet Lagmannsrettens dom.
II. RELEVANT NASJONAL LOV
12. De relevante bestemmelsene I Forsamlingsloven av 21. juni 1995 lyder som følger:
«Avsnitt 6
(1) Forsamlinger skal gjennomføres fredelig, uten noen form for våpen, og skal sikre vern av deltakere og miljø, uten å hindre normal bruk av offentlige motorveier, veitrafikk og drift av økonomiske foretak og uten degenerering til voldshandlinger som kan true den offentlige orden og den fysiske integriteten og livet til personer eller deres eiendom.
Seksjon 7
Forsamlinger skal suspenderes under følgende omstendigheter:
(a) fornektelse og ærekrenkelse Av Staten og folket;
(b) oppfordring til krig eller aggresjon og oppfordring til hat på etnisk, rasemessig eller religiøst grunnlag;
c) oppfordring til diskriminering, territoriell separatisme eller offentlig vold;
d) handlinger som undergraver den konstitusjonelle orden.
Seksjon 8
(1) Forsamlinger kan gjennomføres på torg, gater, parker og andre offentlige steder i byer, tettsteder og landsbyer, og også i offentlige bygninger.
(2) det er forbudt å holde en forsamling i bygningene til offentlige myndigheter, lokale myndigheter, påtalemyndigheter, domstoler eller selskaper med væpnet sikkerhet.
(3) det skal være forbudt å gjennomføre forsamlinger:
(a) innen femti meter fra parlamentsbygningen, Residensen Til Presidenten I Moldova, regjeringens sete, Forfatningsdomstolen og Høyesterett;
b) innen tjuefem meter fra bygningene til den sentrale forvaltningsmyndigheten, de lokale offentlige myndigheter, domstoler, anklagerkontorer, politistasjoner, fengsler og institusjoner for sosial rehabilitering, militære installasjoner, jernbanestasjoner, flyplasser, sykehus, selskaper som bruker farlig utstyr og maskiner, og diplomatiske institusjoner.
(4) Fri adgang til lokalene til institusjonene nevnt i punkt 3 skal garanteres.
(5) kommunene kan, dersom arrangørene blir enige om det, opprette steder eller bygninger for faste forsamlinger.
Avsnitt 11
(1) senest femten dager før datoen for forsamlingen, skal arrangøren sende Melding Til Kommunestyret, en prøve som er angitt i vedlegget som utgjør en integrert Del av Denne Loven.
(2) forhåndsvarselet skal angi:
(a) navnet på arrangøren av forsamlingen og formålet med forsamlingen;
(b) datoen, starttidspunktet og sluttidspunktet for forsamlingen;
(c) stedet for forsamlingen og adkomstveien og returruten;
(d) måten forsamlingen skal finne sted på;
(e) omtrentlig antall deltakere;
(f) de personer som skal sikre og svare for forsvarlig gjennomføring av forsamlingen;
(g) tjenestene som arrangøren av forsamlingen ber Kommunestyret å gi.
(3) Dersom situasjonen krever det, Kan Kommunestyret endre visse sider ved forhåndsmeldingen med samtykke fra arrangøren av forsamlingen.»
Seksjon 12
(1) forhåndsvarselet skal undersøkes av kommunen i byen eller landsbyen senest 5 dager før datoen for forsamlingen.
(2) når forhåndsmeldingen behandles på Et Ordinært Eller ekstraordinært Møte I Kommunestyret, skal diskusjonen omhandle form, tidsplan, sted og andre vilkår for gjennomføringen av forsamlingen, og vedtaket skal ta hensyn til den konkrete situasjonen.
(…)
(6) kommunene kan avslå en søknad om å holde en forsamling bare hvis de etter å ha konsultert politiet har fått overbevisende bevis for at bestemmelsene i 6 og 7 vil bli brutt med alvorlige samfunnsvirkninger.
Avsnitt 14
(1) en beslutning som avviser søknaden om å holde en forsamling, skal begrunnes og legges fram skriftlig. Det skal inneholde grunner til å nekte å utstede tillatelsen…
Seksjon 15
(1) arrangøren av forsamlingen kan utfordre i administrative domstoler kommunens avslag.»
LOVEN
13. Klageren klaget over at nektet å godkjenne sin protest krenket sin rett til frihet til fredelig forsamling som garantert Av Artikkel 11 I Konvensjonen, som gir:
«1. Enhver har rett til frihet til fredelige forsamlinger og til foreningsfrihet med andre, herunder retten til å danne og slutte seg til fagforeninger for å beskytte sine interesser.
2. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke innskrenkes annet enn de som er fastsatt ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig sikkerhet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Denne Artikkel skal ikke hindre at lovlige innskrenkninger blir pålagt utøvelsen av disse rettigheter av medlemmer av de væpnede styrker, av politiet eller Av statens administrasjon.»
I. ANTAGELSE AV SAKEN
14. Efta-Domstolen anser At den foreliggende søknad reiser spørsmål om kjensgjerninger og lover som er tilstrekkelig alvorlige til at De kan stole på en undersøkelse av sakens berettigelse, og at det ikke er fastslått noe grunnlag for å erklære at den ikke kan godtas. Domstolen erklærer derfor at søknaden kan godtas. I samsvar Med sin beslutning om å anvende Artikkel 29 § 3 I Konvensjonen (se punkt 4 ovenfor), vil Retten umiddelbart vurdere sine fordeler.
II. PÅSTÅTT BRUDD PÅ ARTIKKEL 11 I KONVENSJONEN
a. partenes argumenter
15. Søkeren hevdet at innblandingen i retten til forsamlingsfrihet ikke fulgte et legitimt mål og ikke var nødvendig i et demokratisk samfunn.
16. Regjeringen aksepterte at det har vært et inngrep i søkerens rettigheter som garantert I Artikkel 11 I Konvensjonen. Men denne forstyrrelsen ble foreskrevet ved lov, nemlig Ved Forsamlingsloven, forfulgte et legitimt mål og var nødvendig i et demokratisk samfunn.
17. Når Det gjaldt det legitime målet, hevdet Regjeringen at forstyrrelsen var berettiget da den forfulgte nasjonal sikkerhet og offentlig orden interesser. Etter Regjeringens oppfatning kunne det å holde demonstrasjonen foran Regjeringen ha ført til spenning mellom majoritetsvelgerne I Kommunistpartiet og minoritetsvelgerne i søkerpartiet og degenerere til voldshandlinger. Videre utgjorde søkerpartiets samtaler om den «russiske okkupasjonen Av Moldova» en oppfordring til en aggresjonskrig og hat mot Russerne. Når Det gjelder forholdsmessigheten i innblandingen med det legitime målet som ble forfulgt, argumenterte Regjeringen for at interessene til majoritetsvelgerne som hadde stemt På Kommunistpartiet, seiret over interessene til minoritetsvelgerne som hadde stemt på søkerpartiet. I tillegg, i å begrense søkerens forsamlingsfrihet, myndighetene tok hensyn Til interesse Moldova i å opprettholde gode bilaterale forbindelser med russland.
B. Domstolens vurdering
18. Det er felles grunnlag mellom partene, og Retten er enig i at beslutningen om å avvise søkerens søknad om å avholde demonstrasjon 25. januar 2004 utgjorde «innblanding fra offentlig myndighet» med søkerens rett til forsamlingsfrihet etter Artikkel 11 første ledd. Slik innblanding vil innebære et brudd På Artikkel 11 med mindre det er «foreskrevet ved lov», har et mål eller mål som er legitime i Henhold til Artikkel 2 og er» nødvendig i et demokratisk samfunn » for å oppnå et slikt mål eller mål.
19. Partene bestrider ikke at innblandingen var lovlig i henhold Til Artikkel 11 I Konvensjonen. Samtidig var de uenige om hvorvidt forstyrrelsen tjente et legitimt mål. Retten, av de grunner som er angitt nedenfor, anser det ikke nødvendig å avgjøre dette punktet og vil fokusere på forholdsmessigheten av forstyrrelsen.
20. Domstolen minner om at Den har uttalt mange ganger i sine dommer at ikke bare er demokrati et grunnleggende trekk ved Den Europeiske offentlige orden, Men Konvensjonen ble utformet for å fremme og opprettholde idealer og verdier i et demokratisk samfunn. Demokrati, Domstolen har understreket, er Den eneste politiske modellen som vurderes I Konvensjonen og den eneste som er kompatibel med Den. I kraft av ordlyden i Artikkel 11 annet ledd, og På Samme måte I Artikkel 8, 9 og 10 I Konvensjonen, er den eneste nødvendigheten som er i stand til å rettferdiggjøre et inngrep i noen av de rettigheter som er nedfelt i Disse Artiklene , en som kan hevde å komme fra et «demokratisk samfunn» (se Refah Partisi (Velferdspartiet) og Andre mot Tyrkia, nos. 41340/98, 41342/98, 41343/98 og 41344/98, § § 86-89, emk 2003-ii, Og Kristelig folkeparti Mot Moldova, nr. 28793/02, emk 2006-ii).
21. Med henvisning til kjennetegnene til et «demokratisk samfunn», Har Retten lagt særlig vekt på pluralisme, toleranse og broadmindedness. I den sammenheng har den hevdet at selv om individuelle interesser til tider må underordnes en gruppe, betyr ikke demokrati bare at flertallets synspunkter alltid må seire: en balanse må oppnås som sikrer rettferdig og riktig behandling av minoriteter og unngår misbruk av en dominerende stilling (Se Young, James Og Webster v. Storbritannia, 13 August 1981, § 63, Serie a nr. 44, Og Chassagnou og Andre v. Frankrike , nos. 25088/94, 28331/95 og 28443/95, § 112, EMK 1999-III).
22. Når Efta-Domstolen gjennomfører sin gransking I Henhold Til Artikkel 11, er Det ikke Efta-Domstolens oppgave å erstatte De relevante nasjonale myndigheters eget syn, men å gjennomgå i Henhold Til Artikkel 11 de avgjørelser De har avgitt etter eget skjønn. Dette betyr ikke at det må begrense seg til å fastslå om ankemotparten Staten utøves sitt skjønn rimelig, nøye og i god tro; den må se på den inngripen som er klaget over i lys av saken som helhet, og avgjøre om den var «proporsjonal med det legitime mål som forfølges», og om de nasjonale myndigheters grunner til å rettferdiggjøre det er «relevante og tilstrekkelige». Ved Å gjøre Dette må Domstolen forvisse seg om at de nasjonale myndigheter anvendte standarder som var i samsvar med prinsippene nedfelt I Artikkel 11, og dessuten at de baserte sine beslutninger på en akseptabel vurdering av de relevante fakta (Se Tyrkias Forente Kommunistparti og Andre v. Tyrkia, 30. januar 1998, § 47, Rapporter om Dommer og Beslutninger 1998-I).
23. Retten til fredelig forsamlingsfrihet er sikret for alle som har til hensikt å organisere en fredelig demonstrasjon. Muligheten for voldelige motdemonstrasjoner eller muligheten for at ekstremister med voldelige hensikter blir med i demonstrasjonen, kan ikke som sådan ta bort den retten (se Plattform «Hryvrzte fü das Leben» mot Østerrike, dom 21. juni 1988, § 32, Serie a nr. 139). Bevisbyrden for de voldelige intensjonene til arrangørene av en demonstrasjon ligger hos myndighetene.
24. Når det gjelder de politiske partiers vesentlige rolle i demokratiets virkemåte, skal unntakene fastsatt i Artikkel 11, når det gjelder politiske partier, tolkes strengt; bare overbevisende og tvingende grunner kan begrunne innskrenkninger i slike parters friheter som er garantert I Artikkel 11. For å avgjøre om det foreligger en nødvendighet i henhold Til Artikkel 11 § 2, har De Kontraherende Stater bare en begrenset verdsettelsesmargin, som går hånd i hånd med streng Europeisk tilsyn (Se Sosialistpartiet og Andre v. Tyrkia, 25 Mai 1998, § 50, Rapporter 1998-III). Mens ytringsfriheten er viktig for alle, er det spesielt slik for en folkevalgt representant for folket. Han representerer sine velgere, trekker oppmerksomhet til deres bekymringer og forsvarer sine interesser. Følgelig krever forstyrrelser i ytringsfriheten til et opposisjonsmedlem av parlamentet nærmeste granskning Fra Domstolens side(Se Castells mot Spania, 23. April 1992, § 42, Serie a nr. 236).
25. Domstolen har ofte påpekt at Konvensjonen har til hensikt å garantere rettigheter som ikke er teoretiske eller illusoriske, men praktiske og effektive (Se Artikkel mot Italia, dom 13. Mai 1980, § 33, Serie a nr. 37). Det følger av dette funnet at en ekte og effektiv respekt for organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet ikke kan reduseres til En ren Plikt Fra Statens side om ikke å blande seg inn; en rent negativ oppfatning ville ikke være forenlig med Formålet Med Artikkel 11 eller Med Konvensjonen generelt. Det kan derfor være positive forpliktelser til å sikre effektiv utnyttelse Av retten til organisasjons-og forsamlingsfrihet (Se Wilson, National Union Of Journalists m. Fl.mot Storbritannia, nos. 30668/96, 30671/96 og 30678/96, § 41, EMK 2002-V) selv når det gjelder relasjoner mellom enkeltpersoner (se Plattform «Ärzte fü das Leben», som omtalt over, § 32). Det påhviler derfor offentlige myndigheter å garantere at et politisk parti fungerer som det skal, selv når det støter eller fornærmer personer som er imot de ideer eller påstander det søker å fremme. Deres medlemmer må kunne holde møter uten å måtte frykte at de vil bli utsatt for fysisk vold av sine motstandere. En slik frykt ville være egnet til å avskrekke andre foreninger eller politiske partier fra åpent å uttrykke sine meninger om svært kontroversielle saker som påvirker samfunnet.
26. Når Det gjelder omstendighetene i den foreliggende sak, bemerker Retten at CDPP på det materielle tidspunkt var et mindretallsparti med omtrent ti prosent av setene i Parlamentet, mens majoritetskommunistpartiet hadde omtrent sytti prosent av setene. Innblandingen handlet om en demonstrasjon der søkerpartiet hadde til hensikt å protestere mot påståtte antidemokratiske overgrep begått Av Regjeringen og mot den russiske militære tilstedeværelsen i Den Transdniestriske Regionen Moldova. Gitt allmennhetens interesse for ytringsfrihet med hensyn til slike temaer og det faktum at søkerpartiet var et opposisjonsparti, mener Domstolen At statens verdsettelsesmargin var tilsvarende smal og at bare svært tungtveiende grunner ville ha rettferdiggjort forstyrrelsen av CDPPS rett til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.
27. Domstolen bemerker at Kommunestyret I Chiş Og innenriksdomstolene mente at slagordene «Ned Med Voronins totalitære regime» og «Ned Med Putins okkupasjonsregime» handlet om oppfordringer til en voldelig omveltning av det konstitusjonelle regimet og til hat mot det russiske folk og en oppfordring til en aggresjonskrig mot Russland. Retten bemerker at slike slagord bør forstås som et uttrykk for misnøye og protest, og er ikke overbevist om at de med rimelighet kan betraktes som et kall til vold, selv om de ledsages av brenning av flagg og bilder av russiske ledere. Retten minner om at selv slike former for protest som aktiv fysisk hindring av jakt ble holdt for å være et uttrykk for en mening (se Stål og Andre mot Storbritannia, 23. September 1998, § 92, Rapporter 1998-VII;Hashman og Harrup mot Storbritannia, nr. 25594/94, § 28, EMK 1999-VIII). I den foreliggende sak finner Domstolen også at søkerens slagord, selv om de ledsages av brenning av flagg og bilder, var en form for å uttrykke en mening om et spørsmål av stor offentlig interesse, nemlig tilstedeværelsen av russiske tropper på Moldovas territorium. Retten minner i denne sammenheng om at ytringsfriheten ikke bare refererer til «informasjon» eller «ideer» som er positivt mottatt eller ansett som harmløs eller som et spørsmål om likegyldighet, men også til de som fornærmer, sjokkerer eller forstyrrer (se Jersild Mot Danmark, 23.September 1994, § 31, Serie a nr. 298). Efta-Domstolen er følgelig ikke overbevist om at de ovennevnte grunner som de nasjonale myndigheter har lagt til grunn for å nekte søkerpartens tillatelse til å påvise, kan anses som relevante og tilstrekkelige i henhold til Konvensjonens artikkel 11.
28. I sine beslutninger stod de innenlandske myndighetene også på risikoen for sammenstøt mellom demonstranter og regjeringspartiets tilhenger. Retten mener at selv om det var en teoretisk risiko for voldelige sammenstøt mellom demonstranter og tilhengere Av Kommunistpartiet, var det politiets oppgave å stå mellom de to gruppene og for å sikre offentlig orden (se avsnitt 25 ovenfor). Denne begrunnelsen for å nekte tillatelse kan derfor ikke anses som relevant og tilstrekkelig i henhold til Konvensjonens Artikkel 11.
29. Da Efta-Domstolen kom til de ovennevnte konklusjoner minner Efta-Domstolen om at søkerpartiet hadde en oversikt over tallrike protestdemonstrasjoner avholdt i 2002 som var fredelige og hvor det ikke hadde funnet sted voldelige sammenstøt (Se Krf Mot Moldova, som omtalt over; Roş m. fl. mot Moldova, nos. 25230/02, 25203/02, 27642/02, 25234/02 og 25235/02, 27. Mars 2008). I slike tilfeller mener Domstolen at det ikke var noe å antyde i søkerens handlinger at Den hadde til hensikt å forstyrre den offentlige orden eller å søke konfrontasjon med myndighetene eller med regjeringspartens støttespillere (Se Hyde Park m. Fl.Mot Moldova, nr. 33482/06, § 30, 31. Mars 2009).
30. Retten konkluderer derfor med at forstyrrelsen ikke samsvarer med et presserende sosialt behov og ikke var nødvendig i et demokratisk samfunn. Det har vært et brudd På Artikkel 11 I Konvensjonen.
III. ANVENDELSE AV ARTIKKEL 41 I KONVENSJONEN
31. Artikkel 41 i Konvensjonen fastsetter:
«Dersom Domstolen finner at Det har vært et brudd på Konvensjonen eller Dens Protokoller, og dersom den Berørte Høye Kontraherende Parts interne lovgivning bare tillater delvis oppreisning, Skal Domstolen om nødvendig gi den skadelidte en rettferdig tilfredsstillelse.»
A. Skade
32. Søkeren hevdet 3,000 euro (EUR) i forhold til moralsk skade.
33. Regjeringen var uenig og hevdet at beløpet var overdreven og ubekreftet.
34. Retten tildeler søkeren hele beløpet som kreves.
B. Kostnader og utgifter
35. Søkerne hevdet OGSÅ EUR 1,098.05 FOR kostnader og utgifter som påløper for de innenlandske domstolene og Retten.
36. Regjeringen bestred beløpet og hevdet at det var overdreven.
37. Retten tildeler 1000 EURO FOR kostnader og utgifter.
C. Standardrente
38. Efta-Domstolen finner det hensiktsmessig at morarenten skal baseres på den europeiske Sentralbankens marginale utlånsrente, som skal legges til tre prosentpoeng.
AV DISSE GRUNNER ER RETTEN ENSTEMMIG
1. Erklærer søknaden tillatelig;
2. Mener at Det har vært et brudd På Artikkel 11 I Konvensjonen;
3. Holder
(a) at respondentstaten skal betale søkeren innen tre måneder fra datoen da dommen blir endelig I samsvar med Artikkel 44 § 2 I Konvensjonen, følgende beløp, som skal konverteres til respondentstatens valuta til den prisen som gjelder på oppgjørstidspunktet:
(i) EUR 3000 (tre tusen euro) med hensyn til ikke-økonomisk skade pluss eventuell skatt som kan belastes på dette beløpet;
(ii) EUR 1 000 (tusen euro) for kostnader og utgifter pluss eventuell skatt som kan belastes søkeren på dette beløpet;
(b) at fra utløpet av de ovennevnte tre månedene til oppgjør skal enkel rente betales på ovennevnte beløp med en rente som tilsvarer Den europeiske Sentralbankens marginale utlånsrente i standardperioden pluss tre prosentpoeng;
4. Avviser resten av søkerens krav for bare tilfredsstillelse.
Utferdiget på engelsk, og meddelt skriftlig 2. februar 2010, i henhold til regel 77 § § 2 og 3 i rettsreglene.
Fatoş Aracı Nicolas Bratza
Viseregistratorpresident
KRISTELIG FOLKEPARTI mot MOLDOVA (Nr. 2) DOM