Aspirasjon oppstår når mat, væske, refluks eller spytt passerer under stemmebåndene og inn i luftrøret i stedet for inn i matrøret (spiserøret). Når aspirasjon oppstår igjen og igjen, kan lungene bli skadet. Noen ganger kan pasienter med kronisk aspirasjon kreve en trakeostomi (et pusterør i nakken) for å tillate aspirerte væsker, refluks og spytt å bli suget ut av luftrøret. Hvis lungene er alvorlig skadet, kan pasienten trenge en trakeostomi og en hjemmepustemaskin for å overleve.
Det Komplekse Aerodigestive Evaluation Team (CADET) På Vanderbilt er utstyrt for å hjelpe barnet ditt med å få lindring fra kronisk aspirasjon.
Tegn og risiko for aspirasjon
- tidligere tilbakevendende pneumoni eller kronisk luftveissykdom
- nevromuskulære lidelser, både strukturelle og funksjonelle (f. eks. cerebral parese, etc.)
- overdreven sikling, spesielt hvis sett å hoste eller gag på egne sekreter
- en historie med gastroøsofageal reflukssykdom
- ervervet hjerneskade sekundært til åpne eller lukkede hodeskader, med særlig betydning for de med hjernestamme/hjernenerve involvering
- Spedbarn født for tidlig
- Kronisk hjertesykdom
- kraniofaciale anomalier (f. eks. ganespalte)
- medfødte syndromer
- anomalier i øvre luftveier (f. eks. choanal atresi Og stenose; akalasi; medfødte defekter i strupehodet, luftrøret og spiserøret; tracheoesophageal fistler)
- Manglende vektøkning eller dårlig vektøkning; diagnose av manglende evne til å trives
- Sløvhet eller redusert opphisselse under mating
- Suging og svelging inkoordinering eller svak suging
- Pusteforstyrrelser eller apnea under mating
- atferdsmessige matproblemer, for eksempel nektet å spise nye matteksturer eller uforklarlig matavslag; stive feeding atferd; irritabilitet under eller kort tid etter mating
- Mateperioder lengre enn 30-40 minutter
- Enteral/tube-mating, spesielt under 2 år
- Aversiv respons på oral stimulering