Stedskaping er en sentral aktivitet for Kristne grupper. Likevel inneholder den vitenskapelige litteraturen lite komparativ samtale om lokale Kristne teorier om sted. Denne artikkelen ‘tenker over’ ti etnografiske beskrivelser av evangeliske samfunn for å ta hensyn til hva Disse Kristne ta hensyn til i sin hverdag sted-making. Den drøfter syv problematikk som ofte gjentar seg i evangelisk stedarbeid (nemlig språklig, materiell, temporal, personlighet, translokal, transcendent og verdslig bekymring). Denne analysen nyanser dagens antropologiske debatter Om Protestantisk materialitet, temporalitet og personlighet. Artikkelen hevder at en sentral grunnsetning av evangeliske plass-making er en samtidig ta fra hverandre og bringe sammen av tro og sted. Dette resulterer i en samtidig fusing og’ unfusing ‘ av situasjon og innstilling, som ikke kan merkes enten dis-plassering eller grundig emplacement. Mer bredt, evangelisk sted-making gir et moderne eksempel på deterritorialization som er forskjellig fra stedløs-ness. Det taler også til det komplekse samspillet mellom idealer, intensjonalitet og byrå.