klyngen av differensiering (CD) er en protokoll som brukes til identifisering og undersøkelse av celleoverflatemolekyler tilstede på leukocytter. CD-molekyler kan virke på mange måter, ofte som reseptorer eller ligander (molekylet som aktiverer en reseptor) som er viktig for cellen. En signal kaskade er vanligvis initiert, endre oppførselen til cellen (se celle signalering). NOEN CD-proteiner spiller ikke en rolle i cellesignalering, men har andre funksjoner, for eksempel celleadhesjon. Det er omtrent 250 forskjellige proteiner.
CD-nomenklaturen ble foreslått og etablert i 1. Internasjonale Workshop og Konferanse Om Humane Leukocyttdifferensieringsantigener (HLDA). Dette systemet var ment for klassifisering av de mange monoklonale antistoffene (mAbs) generert av forskjellige laboratorier rundt om i verden mot epitoper på overflatemolekylene av leukocytter (hvite blodlegemer). Siden da har bruken utvidet seg til mange andre celletyper, og mer enn 320 CD-unike klynger og underklynger har blitt identifisert. Det foreslåtte overflatemolekylet tildeles ET CD-nummer når to spesifikke monoklonale antistoffer (mAb) er vist å binde seg til molekylet. Hvis molekylet ikke har vært godt karakterisert, eller bare har en mAb, blir det vanligvis gitt den foreløpige indikatoren » w » (som i «CDw186»).
CD-systemet brukes ofte som cellemarkører; dette gjør at celler kan defineres basert på hvilke molekyler som er tilstede på overflaten. Disse markørene brukes ofte til å knytte celler med visse immunfunksjoner eller egenskaper. Mens du bruker ETT CD-molekyl for å definere populasjoner, er det uvanlig (selv om noen få eksempler eksisterer), har kombinasjonsmarkører tillatt for celletyper med svært spesifikke definisjoner i immunsystemet.
Reaktivitet av de vanligste antistoffene (CD-Markører) som brukes I Flowcytometrisk Evaluering Av Hematolymfoide Neoplasmer:
| Antistoff (CD) | Reaktivitet |
| CD1a | Tymocytter og umodne t-celler |
| CD2 | T-celler, Store granulære lymfocytter( LGL), nk-celler, noen APL, neoplastiske mastceller |
| CD3 | T-celler, primært effusjonslymfom |
| CD4 | T-celler (hjelper/induktor), monocytter, myeloblaster, nk-cellelymfom |
| CD5 | T-celler, B-CLL / SLL, MCL |
| CD7 | T-celler, noen myeloblasts |
| CD8 | T cells (suppressor/cytotoxic), large granular lymphocytes (LGL) |
| CD10 | Follicle center cells, FL, some DLBCL, pre-B-ALL, pre-T-ALL, thymocytes, BL |
| CD11b | Granulocytes, monocytes |
| CD11c | Monocytes, HCL, LGL, activated T cells, MZL |
| CD13 | Myeloid cells, rare pre-B-ALL |
| CD14 | Monocytes |
| CD15 | Granulocytes, Hodgkin’s lymfom |
| CD16 | Granulocytter, nk-celler, LGL |
| CD19 | B-celler, pre B-ALL, undergruppe AV AML (AML1/ETO med t (8;21)) |
| CD20 | B-celler, sjeldne plasmacelle myelomer |
| CD22 | b-celler |
| CD23 | B-CLL/SLL, plasmaceller, follikulære dendridceller |
| CD25 | HCL, undergruppe av B-og T-cellelymfomer |
| CD30 | Hodgkins lymfom, anaplastisk storcellelymfom, undergruppe AV DLBCL, undergruppe Av B – cellelymfom |
| CD33 | Myeloide celler, sjeldne pre B-ALL, sjeldne blastiske nk lymfom |
| CD34 | myeloblaster, lymfoblaster, endotelceller |
| CD38 | Plasmaceller, aktiverte T-og B-celler, undergruppe B-CLL/SLL, epitelceller |
| CD41 | Megakaryocytter |
| CD43 | Myeloide celler, T-cellelymfom, pre B ALL, pre T ALL, b-cellelymfom (undergruppe), plasmaceller |
| CD56 | NK-celler, LGL |
| CD57 | NK-celler, LGL |
| CD61 | Megakaryocytter |
| CD79a | b-celler, plasma cells, megakaryocytes |
| CD103 | HCL, rare T cell lymphomas |
| CD117 | AML, mast cells, stromal tumors (GIST), plasma cells |
| bcl-2 | Mature B cells, (except benign GCC), T cells, and FL |
| Heavy Chains (IgG, IgA, IgM, IgD) | B cells, plasma cells, DLBCL with ALK expression |
| HLA Dr | AML (except APL), B cells monocytes |
| Light chains (kappa or lambda) | B cells (surface), plasma cells (cytoplasmatisk) |
| TdT | pre-B-ALL, pre-T-ALL, noen AML og hematogoner |