Kanskje det var kulturaktivistene som reddet den svenske «bilkirkegården», eller kanskje det var lokalbefolkningen til støtte for «Myrmannen» som drev den. Kanskje Det var Bystyret, som kom rundt for å se verdien av å bevare gripende og fotogen forfall av gamle Saabs og Volvos. Eller kanskje det bare var litt dårlig vær.
historien om bilkirkegården begynner med Å Danielsson, som bodde i Landsbyen Ryd i sør-Sverige. I 1935 kjøpte han et stykke skogkledd torvmyr, hvor han høstet det naturlige drivstoffet og gjødsel for hånd. Etter hvert som etterspørselen vokste, økte produksjonen av «Å på Myren» ved å bygge seg en torvkvern ved hjelp av gamle bilmotorer.
med etterkrigsårene kom en boom i bileierskap, og landsbyen Ryds gamle avstengninger ble ofte forlatt til den omkringliggende skogen. Å begynte å samle dem opp—og uten trening i motorer eller bilmekanikere-han hadde ikke engang førerkort – lærte han alt han kunne fra de gamle junkers. En liten sidevirksomhet i reservedeler fanget på, og snart hadde han en skrotbilar-løst oversatt, en «skrapgård» -og delvirksomheten overgikk torven. Samlingen vokste frem til 1974, året Å kjøpte sin siste bil.
over tid tok de tomme skjellene et eget estetisk liv, og tiltrak turister og shutterbugs. Selv Om ④ke hadde vært svært oppmerksom på risikoen for forurensning til sin torvmyr, forsiktig med å alltid fjerne gass, olje og batterier, Var Rådhuset ikke så opptatt av hele oppsettet. De bestemte seg for at bilene måtte sendes til et autorisert resirkuleringssted, og pålegge bøter hvis det ikke ble gjort innen en frist i November 1998.
det var da noe dårlig vær rammet. Planen måtte utsettes, noe som ga Å støttespillere verdifull lobbyvirksomhet tid. Alle slags mennesker samlet seg til hans forsvar, inkludert journalister, fotografer, og til og med direktør for Små Museum i nærliggende Vä. Støttens stemmer vant ut, og en 49-årig tillatelse for nettstedet ble utstedt.
Å Danielsson døde i 2000, men ikke før han så sin skraphaug reddet fra skraphaugen. Hva som skal skje etter år 2047 er noen gjetning, men skrotbilar blir værende. I hvert fall for tiden.