Fryktkondisjonering

AmygdalaEdit

Fryktkondisjonering antas å avhenge av et område av hjernen kalt amygdala. Amygdala er involvert i oppkjøp, lagring og uttrykk for betinget fryktminne. Lesjonsstudier har vist at lesjoner boret inn i amygdala før fryktkondisjonering forhindrer oppkjøpet av den betingede responsen av frykt, og lesjoner boret i amygdala etter kondisjonering forårsaker at betingede responser blir glemt. Elektrofysiologiske opptak fra amygdala har vist at celler i den regionen gjennomgår langsiktig potensiering( LTP), en form for synaptisk plastisitet som antas å ligge til grunn for læring. Farmakologiske studier, synaptiske studier og menneskelige studier impliserer også amygdala som hovedsakelig ansvarlig for fryktlæring og minne. I tillegg forstyrrer inhibering av nevroner i amygdala fryktoppkjøp, mens stimulering av disse nevronene kan drive fryktrelatert atferd, for eksempel fryseadferd hos gnagere. Dette indikerer at riktig funksjon av amygdala er både nødvendig for fryktkondisjonering og tilstrekkelig til å drive fryktoppførsel. Amygdala er ikke bare fear center, men også et område for å reagere på ulike miljøstimuli. Flere studier har vist at når de står overfor uforutsigbare nøytrale stimuli, øker amygdala-aktiviteten. Derfor, selv i situasjoner med usikkerhet og ikke nødvendigvis frykt, spiller amygdala en rolle i å varsle andre hjernegrupper som oppmuntrer til sikkerhet og overlevelsesrespons.

På midten av 1950-tallet Viste Lawrence Weiskrantz at aper med lesjoner av amygdala ikke klarte å unngå et aversivt sjokk mens de normale apene lærte å unngå dem. Han konkluderte med at en viktig funksjon av amygdala var å koble eksterne stimuli med aversive konsekvenser. Etter Weiskrantzs oppdagelse brukte mange forskere unngåelseskondisjonering for å studere nevrale mekanismer av frykt.

Joseph E. LeDoux har vært medvirkende i å belyse amygdalas rolle i fryktkondisjonering. Han var en av de første som viste at amygdala gjennomgår langsiktig potensiering under fryktkondisjonering, og at ablation av amygdala-celler forstyrrer både læring og uttrykk for frykt.

HippocampusEdit

noen typer fryktkondisjonering (f.eks. kontekstuell og spor) involverer også hippocampus, et område av hjernen som antas å motta affektive impulser fra amygdala og å integrere disse impulser med tidligere eksisterende informasjon for å gjøre det meningsfylt. Noen teoretiske beretninger om traumatiske opplevelser tyder på at amygdala-basert frykt omgår hippocampus under intens stress og kan lagres somatisk eller som bilder som kan returnere som fysiske symptomer eller flashbacks uten kognitiv betydning.

Molekylære mekanismerrediger

Intra-amygdala kretsrediger

Nevroner i den basolaterale amygdala er ansvarlige for dannelsen av betinget fryktminne. Disse nevronene projiserer til nevroner i den sentrale amygdala for uttrykk for en betinget fryktrespons. Skader på disse områdene i amygdala vil føre til forstyrrelse av uttrykket av betingede fryktresponser. Lesjoner i basolateral amygdala har vist alvorlige underskudd i uttrykk for betingede fryktresponser. Lesjoner i den sentrale amygdala har vist milde underskudd i uttrykk for betingede fryktresponser.

NMDA-reseptorer og glutamateEdit

en av de viktigste nevrotransmittere involvert i betinget frykt læring er glutamat. DET har blitt foreslått AT NMDA-reseptorer (NMDARs) i amygdala er nødvendige for fryktminneoppkjøp, fordi forstyrrelse AV NMDAR-funksjonen forstyrrer utviklingen av fryktresponser hos gnagere. I tillegg reflekteres den assosiative naturen av fryktkondisjonering i NMDARs rolle som sammenfallende detektorer, hvor NMDAR-aktivering krever samtidig depolarisering av amerikanske innganger kombinert med samtidig CS-aktivering.

Epigenetikkrediger

Betinget frykt kan være arvelig transgenerasjonelt. I et eksperiment ble mus betinget av å frykte en acetofenon lukt og deretter satt opp for å avle etterfølgende generasjoner av mus. De etterfølgende generasjonene av mus viste også en atferdsfølsomhet for acetofenon, som ble ledsaget av neuroanatomiske og epigenetiske forandringer som antas å ha blitt arvet fra foreldrenes gameter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.