Forebygging Av Sykdom Hos Oppdrettstorsk – Ved Fiskeriforskning – vibriose var lenge den alvorligste bakteriesykdommen hos oppdrettstorsk, men nå fører også andre sykdommer til betydelig dødelighet.
Det gjøres Omfattende forskning for å forebygge sykdomsutbrudd. Utvikling av effektive vaksiner krever langsiktig forskning og er avgjørende for at vi skal lykkes med torsk som oppdrettsart.
Effektive vaksiner er den viktigste beskyttelsen for å forebygge sykdom og spredning av infeksjon og opprettholde bruken av antibiotika på et minimumsnivå.
Bedre vaksine mot vibriose
Klassisk vibriosehas vært et problem helt siden de første dagene av torskeoppdrett og er forårsaket av flere varianter av vibriosebakterien Vibrio anguillarum. I dag er flertallet av norsk oppdrettstorsk vaksinert med vibriosevaksiner utviklet for torsk, noe som har redusert antall utbrudd betydelig.
I samarbeid MED Fiskeri-og vaksineprodusenten PHARMAQ har Fiskeriforskning undersøkt hvor tidlig torskeungelen kan vaksineres for å oppnå best mulig beskyttelse, og hvor lenge beskyttelsen varer. Som et resultat av dette arbeidet kan produsenten nå anbefale en forbedret vaksinestrategi.
likevel ble det rapportert flere utbrudd av klassisk vibriose hos vaksinert torsk i 2004/05. Det kan være flere grunner til dette, f. eks. andre isolater av vibriosebakteriene enn de som inngår i vaksinene er påvist hos syke, vaksinerte fisk.
» i samarbeid MED PHARMAQ studerer vi derfor om vibriosevaksinen kan forbedres ved også å inkludere de nye isolatene. Vi vurderer også om nye formuleringer kan gi langsiktig beskyttelse mot vibriose i havet», sier Forsker Vera Lund ved Fiskeriforskning.
Tre typer furunkulose bakterier
Atypisk furunkulose ble påvist For første gang for noen år siden i oppdrettstorsk i Norge. Siden da har sykdommen blitt rapportert i et økende antall oppdrettsanlegg langs kysten. Hittil er det registrert tre ulike varianter av furunkulosebakteriene atypisk Aeromonas salmonicida hos syk torsk, og en av variantene synes å være dominerende i oppdrettsanlegg I Norge og Island.
Forsøksforsøk har vist at furunkulosevaksinen som er utviklet for laks, ikke gir tilfredsstillende beskyttelse for torsk mot den vanligste varianten. «Kunnskap om likheter og forskjeller i varianter av bakteriene er derfor viktig med tanke på utvikling av en vaksine mot atypisk furunkulose hos torsk», sier Lund.
Virussykdommer som ennå ikke er et problem
ifølge vår kunnskap er virussykdommer SOM IPN (infeksiøs pankreasnekrose) og VNN (viral nervenekrose) ennå ikke rapportert i torskeoppdrett i Norge. IPN-viruset er kun påvist hos voksen villtorsk uten tegn på sykdommen, MEN VNN-utbrudd er allerede rapportert hos torsk I Skottland, Canada og USA, og er et økende problem. Vi har derfor gjennomført en rekke utfordringseksperimenter for å studere hvor stor risiko virus, som er funnet i andre marine arter I Norge, kan utgjøre for oppdrettstorsk i ulike stadier av livet», sier Seniorforsker Ann-Inger Sommer ved Fiskeriforskning.
Generelt er de minste torskelarvene mest utsatt for sykdomsutbrudd forårsaket av virus. Smittetester MED IPN-viruset fra villtorsk og oppdrettskveite i Norge resulterte i sykdom og dødelighet hos små torskelarver (0,3 gram), mens litt større torsk hadde en virusinfeksjon uten dødelighet. DET SAMME IPN-viruset som i eksperimentell utfordring gir høy dødelighet hos postsmoltlaks, resulterte imidlertid ikke i noen registrerbar dødelighet hos de minste torskelarvene, og synes derfor å være mindre farlig for torsk.
vi har også vist at et nodavirus, som har forårsaket VNN-utbrudd i små kveite i Norge, har resultert i dødelighet hos torskelarver da de ble eksperimentelt smittet.
Smittemodeller
ved å studere torskens følsomhet for virus og bakterier har vi kunnet utvikle egnede smittemodeller for noen av de aktuelle sykdommene hos torsk. Disse er nødvendige verktøy for å kunne studere effekten av eksperimentelle vaksiner, blant annet.
resultatene har hovedsakelig dukket opp i to joint venture-prosjekter mellom Norges Fiskerihøgskole c / o Førsteamanuensis Merete B. Schrder og Fiskeriforskning.
prosjektene er finansiert av Innovasjon Norge, Norges forskningsrd og PHARMAQ AS
Kontaktpersoner Ved Fiskeriforskning: Forsker Vera Lund Og Seniorforsker Ann-Inger Sommer.
Kilde: Fiskeriforskning-Mars 2006