Faktoranalyse Og korrelasjon MELLOM CIWA-Ar-protokollen og biokjemisk hematisk profil hos pasienter Med alkoholabstinens | Revista Mé Del Hospital General De Mé

Bakgrunn

ALKOHOLABSTINENS (AWS) er en av de viktigste komplikasjonene ved alkoholmisbruk. Omtrent 8% av alle sykehusinnleggelser skyldes manifestasjoner eller komplikasjoner forbundet med AWS, og mellom 20% og 30% av pasientene er innlagt på intensivavdelinger.1 en rekke mekanismer er involvert i fysiopatologien TIL AWS, inkludert forhøyede katekolaminnivåer sekundært til hemming av presynaptisk α 2 autoreseptoraktivitet, homocysteinmediert NMDA-reseptor overstimulering og redusert GABA-reseptoraffinitet.2 DE første kliniske manifestasjonene AV AWS, vanligvis mindre symptomer, som tremor, angst, svette og hjertebank, vises mellom 6 og 24h etter siste inntak av alkohol. Etter dette øker symptomene og blir mer alvorlige; noen pasienter presenterer delirium tremens, som er preget av forvirring, hallusinasjoner, hypertensjon og feber.3 de fleste pasienter behandles i samsvar med deres symptomer, som vurderes ved HJELP AV CIWA-Ar (Clinical Institute Abstinence Assessment For Alcohol, revised) – protokollen.4 CIWA-Ar-poengsummen er for tiden gullstandarden for å evaluere MANIFESTASJONER og alvorlighetsgrad AV AWS.5 Behandling er generelt basert på antikonvulsive, sympatolytiske og neuroleptiske midler. Benzodiazepiner, som reduserer risikoen for anfall, symptom alvorlighetsgrad og risikoen for å utvikle delirium tremens, er fortsatt behandling av valg.6,7 Haloperidol er den mest brukte neuroleptisk, spesielt i nærvær av hallusinasjoner.8

Spesiell forsiktighet bør utvises hos pasienter med AWS og samtidig sykdom, som pankreatitt, kronisk obstruktiv lungesykdom eller leversvikt sekundært til akutt alkoholisk hepatitt eller cirrhose, da noen av disse faktorene kan øke risikoen for komplikasjoner og dødelighet.3,9 Pasienter med leversvikt bør evalueres ved Hjelp Av Glasgow Alkoholisk Hepatitt score, OG MELD10 og / eller Maddrey score (når leversvikt er sekundært til akutt alkoholisk hepatitt).11-14

BÅDE MELD og Maddrey score bruker biologiske markører syntetisert i leveren for å identifisere pasienter med større risiko for dødelighet.14,15 Zapata-Iriss Hryvn et al., i en studie som sammenligner begge skalaer i En Meksikansk befolkning, konkluderer med at begge er like effektive for å bestemme prognose i klinisk praksis.15 SIDEN CIWA-Ar er en subjektiv, klinisk score, er forholdet til de foregående skalaene og pasientens biokjemiske og hematologiske profil uklart.

målet med denne studien er å bestemme korrelasjonen, hvis noen, mellom CIWA-Ar-skåren og MELD -, Maddrey-og Glasgow-skåren som brukes til å vurdere prognose hos pasienter med leversvikt og AWS. Vi evaluerte også korrelasjonen mellom CIWA-Ar score og blodtelling og biokjemi funn på tidspunktet for opptak.

Pasienter, materialer og metoder

vi gjennomførte en observasjonell, prospektiv, beskrivende og analytisk studie hos en populasjon av pasienter diagnostisert med alkoholavbruddssyndrom innlagt til Internmedisinavdelingen På General Hospital Of Cuautitlá. Alle pasientene ble først undersøkt i beredskapsrommet. Pasienter som trengte ventilasjonsstøtte ble ekskludert. Beslutningen om å starte antipsykotisk terapi eller sedasjon ble tatt av den behandlende legen i hvert tilfelle. Ved opptak ble pasientene vurdert ved hjelp av studieskalaene og prøver ble trukket for biokjemi og fullstendig blodtelling. Alle pasientene ga sitt informerte samtykke ved opptakstidspunktet.

Behandling

Pasientene ble bedøvet med 10 mg intravenøs benzodiazepin (diazepam) hver 4-8 time, avhengig av individuelle behov. Levomepromazin ble administrert intramuskulært i en dose på 25 mg hver 6-8h. Haloperidol ble administrert enten intravenøst eller intramuskulært i en dose på 5 mg hver 6 eller 8h til den psykotiske episoden ble løst. Pasienter med anfall ble behandlet med benzodiazepiner. Steroider ble bare brukt hos pasienter som scoret høyere enn 32 På Maddrey-skalaen.

Statistisk analyse

Utvalgsstørrelse ble beregnet for en statistisk styrke på 0,8 ved Bruk Av Statistica versjon 7 (StatSoft, Inc .(Tulsa, Oklahoma). Den resulterende størrelsen var 49 pasienter(95%KI, 2% feilmargin). Statistisk analyse ble utført VED HJELP AV IBM SPSS-Statistikk For Windows, versjon 20 (Armonk, New York, USA). For det første ble deskriptive statistiske metoder brukt til å beregne frekvensen av kvalitative variabler og middelverdiene for kvantitative variabler. En korrelasjonsanalyse ble utført for å sammenligne Maddrey, MELD og Glasgow skalaer MED CIWA-Ar vurdering protokollen. Etter dette ble lineær regresjon brukt til å analysere korrelerte variabler. Vi utførte også faktoranalyse på 29 blodkjemi og komplette blodtellingsparametere for å oppnå en matrise av hovedkomponenter ved hjelp Av En Varimax-rotasjon. Log10 transformasjon ble brukt på alle verdier for å redusere variansen. Den ikke-parametriske U-Mann Whitney-testen ble brukt til å bestemme eksistensen av en signifikant forskjell mellom gjennomsnittlig CIWA-Ar-score ved 24 timer etter oppstart av antipsykotisk behandling og lengde (dager) av sykehusoppholdet. Signifikansen ble satt til p≤0,05 (95% KI). Til slutt sammenlignet vi gjennomsnittlig sykehusopphold (dager) for hver undergruppe med Deres Maddrey, MELD og CIWA-Ar score.

Resultater

Totalt 49 pasienter ble inkludert mellom februar 2011 og juli 2012; de fleste var menn (n=47, 95,9%). Gjennomsnittlig tid fra siste alkoholinntak før sykehusinnleggelse var 3,4 dager (1-15 dager). Rundt 46.9% (n = 23) av pasientene presentert med kramper ved opptakstidspunktet. Tabell 1 viser de generelle karakteristikkene til pasientene og gitt behandling.

Korrelasjons – og regresjonsanalyse av prognostiske skalaer og CIWA-ar score

det første trinnet besto i å fastslå om det eksisterte en korrelasjon mellom hovedskalaene som ble brukt hos PASIENTER med AWS og leversvikt. En direkte korrelasjon ble funnet mellom Maddrey-skalaen og MELD-og Glasgow-skalaen (p=0,000, 95%KI). Det var ingen korrelasjon mellom alvorlighetsgrad vurdert på CIWA-Ar-skalaen og Maddrey, MELD og Glasgow-skalaen (Pearson korrelasjon=0,033, -0,08, 0,029; p=0,823, 0,955, 0,842, henholdsvis). Regresjonsanalyse viste At Maddrey-skår ved diagnose ikke har noen korrelasjon med CIWA-Ar-skår (R2=0,001, p=0,823, 95% KI); det samme gjaldt Glasgow-skår (R2=0,001).

Faktoranalyse av biokjemisk og hematologisk profil

Faktoranalyse ble utført ved bruk av biokjemiske og hematologiske profiler bestemt på diagnosetidspunktet. Resultatet av komponentene er vist i Tabell 2. Vi hentet ut 8 komponenter, de viktigste er komponent 1 (glukose, bilirubin, kolesterol, triglyserid, albumin, leukocyttall, nøytrofiltall, monocytter, eosinofiler, protrombintid, INR og aktivert partiell tromboplastintid) og komponent 2 (ASAT, ALAT, LDH, natrium, klorid, fosfat, hemoglobin, hematokrit og gjennomsnittlig korpuskulært volum). De resterende komponentene inkluderer bare noen få isolerte variabler(magnesium, blodplateantall og kalsium). NÅR CIWA-Ar-skåren ble tilsatt til komponentmatrisen, ble DEN plassert i komponent 7, sammen med gjennomsnittlig korpuskulær hemoglobinkonsentrasjon (mchc) og kalsium.

Terapeutisk suksess

det var ingen forskjell mellom GJENNOMSNITTLIG CIWA-Ar-score ved opptak og ved 24 timer i noen av de 4 forskjellige terapeutiske strategiene som ble brukt (Tabell 3). Gjennomsnittlig oppholdstid var 6 dager(6,1-8,7, 95%KI). En signifikant forskjell i denne parameteren ble bare funnet mellom pasienter behandlet med haloperidol + levomepromazin og de som fikk haloperidol + diazepam(p=0,009, 95% KI) (Tabell 4). Det var ingen forskjell i lengden på oppholdet mellom pasienter med En Maddrey score på 32 (p=0,665, 95% KI) og de med EN MELD score på 21 (p=0,807, 95% KI). Forskjellen i lengden på oppholdet mellom pasienter MED EN CIWA-Ar score på 20 (p=0,028) var imidlertid signifikant, selv om dette ikke var tilfelle i score mellom 9 og 20 poeng (p=0,984). Dødeligheten ved oppfølging var 6,1% (n=3).

Diskusjonkorrelasjon mellom skalaer

Korrelasjonsanalyse identifiserte et positivt forhold mellom Maddrey, MELD og Glasgow score. Dette ligner på resultatene Av Ali et al. I en studie som sammenlignet Maddrey, Child–Pugh og Glasgow score med hensyn til dødelighet ved 28 dager.16 Palaniyappan fant lignende resultater etter å ha opprettet EN ROC-kurve på 30 og 90 dager, 6 måneder og 1 år for å evaluere prognostisk nytte av 5 av de mest brukte leversvikt skalaer. I Dette tilfellet var Det eneste unntaket Child-Pugh-poengsummen, som ikke klarte å forutsi hovedsakelig kortsiktig dødelighet.17 Tilsetning AV CIWA-Ar-score til modellen viste ingen korrelasjon med noen av studieskalaene. DETTE kan skyldes AT CIWA-Ar-skalaen hovedsakelig evaluerer kliniske manifestasjoner, ikke biokjemiske parametere.

Faktoranalyse

Faktoranalyse klarte ikke å bestemme korrelasjon mellom score og biokjemiske parametere eller blodtelling i komponentmatrisen. Som i det foregående tilfellet tror vi at fraværet av korrelasjon skyldes mangel på forhold mellom AWS-alvorlighetsgrad, hovedsakelig i tidlige hendelser, og eksisterende leversvikt, noe som påvirker leversyntesetester. Korrelasjon ble bare etablert mellom CIWA-Ar-score og forskjellige polymorfier, hovedsakelig oksidative stressmarkører som malondialdehyd (MDA) og superoksiddismutase (SOD).18

Forskjeller mellom terapeutiske strategier

det ble ikke funnet noen forskjell mellom de 4 terapiene som ble brukt i form av gjennomsnittlig sykehusopphold. Tatt i betraktning at 3 av behandlingene inkluderte benzodiazepiner, fant vi ingen bevis for at lengden på oppholdet ble forkortet når andre terapeutiske strategier ble kombinert med disse legemidlene. Dette er i samsvar med dokumentasjonen i litteraturen, hvor både symptomutløste og fastdose benzodiazepiner (hovedsakelig diazepam) er behandling av valg.19,20 Ifølge En Cochrane-gjennomgang av 64 studier (4309 pasienter) beskyttet benzodiazepiner mot spesifikke AWS-manifestasjoner, spesielt anfall, sammenlignet med placebo og til og med med andre beroligende midler. Det er derfor de fortsetter å være førstelinjeterapi hos disse pasientene.21,22 vi sammenlignet også legemiddelgrupper med hensyn til lengden på sykehusoppholdet. I denne forbindelse fant vi ingen forskjeller mellom benzodiazepiner alene eller i kombinasjon med ett eller flere beroligende eller neuroleptiske midler. Jaeger et al. rapporterte lignende funn med symptomutløste benzodiazepiner. De fant ingen forskjell mellom on-demand-og fastdosegruppen når det gjelder lengden på oppholdet (dager), anfall eller delirium tremens).23 Haloperidol ble kun brukt hos pasienter med delirium tremens. Flere studier har rapportert fordelen av dette stoffet i å kontrollere hallusinasjoner, hovedsakelig når det administreres på grunnlag av symptomorientert dosejustering.24-27 administrering av benzodiazepiner i kombinasjon med andre legemidler er ikke en ny tilnærming i AWS,28 spesielt diazepam+halopediol;25 denne kombinasjonen har imidlertid ikke vist seg å være bedre enn benzodiazepiner alene.29 Levomepromazin er vanligvis reservert for pasienter som har en schizofren pause.30,31 dens nytte I AWS-terapi er hovedsakelig basert på anekdotiske funn. Etter vår erfaring ga kombinasjonsbehandling med haloperidol eller diazepam lignende resultater, både MED HENSYN TIL CIWA-Ar-score ved 24 timer og lengde på sykehusopphold, uten signifikante bivirkninger.

Dødelighet

dødeligheten var totalt 6,1%, uten forskjell i antall dødsfall med hensyn til alvorlighetsgrad på CiWA-Ar (Log Rank , 0,52), MELD score (Log Rank , 0,973) og Maddrey (Log Rank , 0,978) score. Dødeligheten var lav i vår kohort, et funn som var i samsvar med andre lignende serier. Likevel var dødeligheten høyere hos pasienter som krevde opptak til intensivavdelinger (1-60% av innleggelsene til intensivavdelinger).32

resultatene som ble presentert og diskutert her, ble hentet fra en serie pasienter innlagt På Sykehuset Generelt I Cuautitlá, et henvisningssykehus For Mexico State som behandler pasienter som ikke er kvalifisert for nasjonal helseforsikring. De sosiale og demografiske egenskapene til denne befolkningen reflekterer ikke nødvendigvis De Av Den Meksikanske befolkningen som helhet, og våre resultater kan være partisk av variabler utenfor vår kontroll og iboende for den type befolkning som behandles. Disse variablene inkluderer alder (hovedsakelig unge voksne), lavt sosioøkonomisk nivå (som kan være en risikofaktor for større metabolsk følsomhet på grunn av underernæring),33,34 for å nevne noen få. Siden denne studien ikke var utformet som en kontrollert klinisk studie, var vi ikke i stand til å anvende bedre utvalgskriterier for å studere forsøkspersoner. Et interessant aspekt å utforske i fremtidige studier om dette emnet ville være mulig sammenheng mellom lengden på alkoholavhengighet eller antall TIDLIGERE AWS-episoder og behandlingsresultater.

avslutningsvis er alkoholabstinens en av de viktigste sykdommene forbundet med alkoholmisbruk. Kliniske skalaer som CIWA-Ar er nyttige for å bestemme riktig sedasjonsprotokoll, men viser ingen korrelasjon med andre vurderingsskalaer eller med pasientens biokjemiske profil eller blodtelling. Vi mener at benzodiazepiner bør fortsette å være behandling av valget. Tilsetningen av andre neuroleptiske legemidler hadde ingen effekt på lengden på sykehusoppholdet eller graden av agitasjon. Forskere bør fortsette å søke etter nye strategier eller utforske bruken av nye stoffer, for eksempel 5-HT-reseptorblokkere.

Interessekonflikt

forfatterne erklærer at de ikke har noen interessekonflikt.