CMT trekker ut en dypere forståelse av menneskets natur fra den eksistensfilosofiske formuleringen, Som Gabriel Marcel formulerer på følgende måte: «jeg har en kropp og er min kropp». «For oss er kroppen ikke inngangen til det som skjer psykisk, men er snarere stedet der helheten av det som skjer psykisk finner sted.»
CMT er teoretisk basert På Gabriel Marcel Og Maurice Merleau-Pontys eksistensfilosofi, Piagets genetiske kunnskapsteori, hvordan han presenterer dette i sin utvikling av tankestrukturene, I Viktor von Weizsä medisinske antropologi (hans teori Om Gestaltkreis) og i teorier i dybdepsykologi om egoutvikling (A. Freud, Hartmann, Blanck og Blanck) og objektforholdet (Balint, Mahler, Ericson, Winnicott, Kohut og kernberg) og i nyere spedbarnsforskning (lichtenberg, stern, sanders).
CMTS grunnleggende filosofiske prinsipper kommer fra ulike skisser av kropp-sinn problematiske i vestlig filosofi. Frem til I dag Markerer Descartes ‘ dualisme (kropp og sinn som separate enheter) vår tenkning. Overgangen fra filosofi til psykologi gjennom Gestaltpsykologene Ehrenfels, Koffka og Kö, førte til endringen til et samlende konsept. På filosofiens område bidro fenomenologen Og eksistensfilosofen Gabriel Marcel betydelig til å overvinne kroppsinndelingen med sin» Etre et avoir » – teori. Han kommer til formuleringen «jeg har en kropp og er min kropp» («corp que j` ai et corps que je suis») som Gjør Maurice merleau-Ponty I Sin «Fenomenologi Av Oppfatning»: «Ens egen kropp er i verden slik et hjerte er i en organisme: kroppen er det som holder hele det synlige skuespillet i live; det gir næring og fyller en med livet og bygger et enkelt system med skuespillet.»
I hans lære om psykosomatiske sykdommer begynner V. v. Weizsä med psykofysiske parallelismer og interaksjonsteori og beveger seg til Hans Gestaltkreis-lære; i disse læresetningene begynner han med subjektiviteten i persepsjonsprosessen og med forestillingen om at persepsjon og bevegelse henger sammen: «det som råder er en kontinuerlig og gjensidig, selvlysende, innelukket i seg selv, kroppslig-mental frem og tilbake, i sykluslignende enhet.»
På utviklingspsykologiens nivå samsvarer Gestaltkreis-læren Med Jean Piagets observasjoner om utviklingen av tidlige barndomsstrukturer av oppfatning, holdning og tanke. I kontinuerlige assimilerings-og akkommodasjonsprosesser jobber den motoriske kognitive og emosjonelle utviklingen sammen og bestemmer hverandre. Utviklingen av sansene, de kontinuerlig differensierende tanke-og komportstrukturer og opplevelsen av rom og tid er for Piaget forutsetningene for å utvikle evnen til å symbolisere. Kompatibel med dette er teorier om utvikling i dybdepsykologi, hvor hovedvekten er på tidlig barndomserfaring med de menneskene man har forhold til, og hvor betingelsen for en sunn utvikling er et godt forhold til den personen man knytter seg mest til (Balint, Mahler, Ericson, Winnicott, Kohut og Kernberg).
» når man er i terapi handler det om å få mer innsikt og bevissthet om seg selv, språk og tenkning er nødvendig. Men språk trenger ikke nødvendigvis å være verbalisering av innholdet; kroppsspråk eller uttrykk for ens eget private språk hjelper også. Det er nettopp de pasientene, som ikke verbalt kan uttrykke sine følelser og opplevelser, som lettere finner i gestikulasjon, i symbolsk uttrykk om emner eller scener, et første inngangspunkt i deres indre liv.»