Hva ER CLTS?
Hva ER CLTS?
Community Led Total Sanitation (CLTS) er en innovativ metode for å mobilisere lokalsamfunn for å fullstendig eliminere åpen avføring (OD). Lokalsamfunn er tilrettelagt for å gjennomføre sin egen vurdering og analyse av åpen avføring (OD) og ta sine egne tiltak for Å bli ODF (åpen avføring gratis).
i HJERTET AV CLTS ligger erkjennelsen av at bare å gi toaletter ikke garantere deres bruk, og heller ikke føre til bedre sanitær og hygiene. Tidligere tilnærminger til sanitet foreskrev høye innledende standarder og tilbød subsidier som et incitament. Men dette førte ofte til ujevn adopsjon, problemer med langsiktig bærekraft og bare delvis bruk. Det skapte også en kultur av avhengighet av subsidier. Åpen avføring og syklusen av fekal–oral forurensning fortsatte å spre sykdom.
I kontrast fokuserer CLTS på atferdsendringen som trengs for å sikre reelle og bærekraftige forbedringer-investere i mobilisering i samfunnet i stedet for maskinvare, og skifte fokus fra toalettbygging for individuelle husholdninger til opprettelse av åpne avføringsfrie landsbyer, og øke bevisstheten om at selv om et mindretall av mennesker fortsetter å avlede i det åpne, er alle i fare for sykdom. CLTS bruker deltakende metoder og prosesser, inkludert fellesskapskartlegging og transektvandring, for å lette lokalsamfunn for å analysere sin egen sanitærpraksis og fekal-orale veier. Under denne prosessen (kalt utløsende) kommer samfunn til å innse at de spiser hverandres skit, noe som resulterer i at lokalsamfunn tar tiltak for å bli åpen avføringsfri (ODF). CLTS utløser samfunnets ønske om kollektiv forandring, driver folk til handling og oppfordrer til innovasjon, gjensidig støtte og passende lokale løsninger, og dermed fører til større eierskap og bærekraft.
Historie
CLTS ble utviklet av Kamal Kar (en utviklingskonsulent Fra India) sammen MED VERC (Village Education Resource Centre), en partner Av WaterAid Bangladesh, i 2000 I Mosmoil, en landsby I Rajshahi-distriktet I Bangladesh, mens de evaluerte et tradisjonelt subsidiert sanitærprogram. Kar, som hadde mange års erfaring i deltakende tilnærminger i en rekke utviklingsprosjekter, lyktes i å overtale den lokale NGO å stoppe top-down toalett bygging gjennom tilskudd. Han foreslo endring i institusjonell holdning og behovet for å trekke på intens lokal mobilisering og tilrettelegging for å gjøre det mulig for landsbyboere å analysere sin sanitære og avfallssituasjon og skape kollektive beslutninger for å stoppe åpen avføring.
CLTS sprer seg raskt i Bangladesh hvor uformelle institusjoner og Frivillige Organisasjoner er nøkkelen. Både Bangladesh og Internasjonale Frivillige Organisasjoner vedtok tilnærmingen. Verdensbankens Vann-Og Sanitærprogram (Wsp) spilte en viktig rolle i å spre seg til nabolandet India og Deretter Til Indonesia og deler Av Afrika. Over tid har mange andre organisasjoner blitt viktige formidlere og forkjempere FOR CLT-ER, Blant Dem Plan International, UNICEF, WaterAid, SNV, WSSCC, Tearfund, Care, WSP, World Vision og andre. I dag ER CLTS i mer enn 60 land I Asia, Afrika, Latin-Amerika, Stillehavet og Midtøsten, og regjeringer tar i økende grad ledelsen i å skalere OPP CLTS. Mange regjeringer har også vedtatt CLTS som nasjonal politikk.
etter først å ha blitt oppfattet som en tilnærming til rural sanitær, har det vært en rekke tilpasninger, for eksempel i urbane og peri-urbane omgivelser, i skoler og i post-krise og skjøre statskontekster.
CLTS og det skiftende landskapet i rural WASH
WASH-landskapet har endret seg subtilt, men merkbart de siste årene. CLTS har vist seg å være mest effektive til dags dato i å takle sanitærutfordringen i skala, bli mer og mer akseptert, integrert i nasjonal politikk og brukt i en rekke sammenhenger av en rekke aktører. De siste årene har imidlertid utfordret sektoren til å se utover Ambisjonene Til Tusenårsmålene og undersøke hvem som ikke nås ved innsats for å øke tilgangen til sanitæranlegg.
Samtidig med ELLER kanskje blir igangsatt AV SDGS fokus på universell dekning og nå de fattigste og mest sårbare, kompleksiteten I utfordringene WASH sektor og MED DET, CLTS, har blitt klart. For eksempel, som ingen subsidier tilbys MED CLTS det har vært tenkt som en billig tilnærming, men i praksis krever det betydelige investeringer i ansatte. Tilnærmingen er menneskelig ressurs tung og krever hyppig tid brukt i feltet, inkludert for pre-trigging, trigging, post-trigging og post-ODF aktiviteter. CLTS har vist seg å være mest effektive i landsbyer som er små, fjerntliggende, sammenhengende og har sterk lokal ledelse.
wash-sektoren anerkjenner behovet for å bli mer mangfoldig og tverrgående som svar på denne kompleksiteten, med generell aksept av behovet for en meny med forskjellige tilnærminger som enten kan integreres med hverandre eller brukes isolert. Flere og flere, programmer og fagfolk beveger seg mot ikke å være talsmenn for en tilnærming over den andre, men er i stedet argumenterer for behovet for å se nøye på konteksten og situasjonen for å informere beslutninger om hva tilnærming, eller cocktail av tilnærminger og intervensjoner, å bruke.
CLTS Knowledge Hub ‘ s evolusjon i Sanitation Learning Hub
de siste 10 årene har vist oss at nyanserte, skreddersydde og adaptive tilnærminger er avgjørende for å kunne støtte alle, overalt hevder deres rett til trygt forvaltet sanitet. Nasjonale og sub-nasjonale sammenhenger skifter og varierer, og samfunn består av ulike individer og husholdninger med ulike behov, kapasiteter og prioriteringer. Erfaring har vist at bare å bruke en enkelt, statisk tilnærming i stor skala over lange perioder (for eksempel bare VED HJELP AV CLTS) virker ikke alltid: de når ikke alle og sliter ofte med å oppnå bærekraft og bevegelse opp sanitærstigen.
for at programmer skal kunne utformes for å nå og møte behovene til alle på tvers av hele områder, er en grundig forståelse av konteksten(e) avgjørende. Ved å bruke en tilnærming som kontekstanalyser kan team velge passende implementeringsmetoder og partnere – det er sannsynlig at flere tilnærminger og partnere vil være påkrevd på et hvilket som helst område, og at disse må tilpasses og kombineres på forskjellige måter.
denne evidensbaserte tilnærmingen vil også bidra til å identifisere samfunn og enkeltpersoner i fare for å bli etterlatt. Vi har mye å lære om hvordan vi best kan gjøre dette, og programmene må forbli fleksible slik at de kan tilpasses basert på overvåking, evaluering og læring (MEL), samt skiftende sammenhenger.
Å Bygge sterke MEL-systemer og ral-prosesser i programmer vil støtte denne prosessen, bidra til å identifisere hva som fungerer og hva som ikke gjør det gjennom alle stadier av programmet, og muliggjøre tilpasning og kurskorrigering. Investering i ansatte og institusjonell kapasitet til å svinge, tilpasse og jobbe med flere tilnærminger og partnere er også nøkkelen.
Startet I 2006, CLTS Knowledge Hub primært fokusert på å legge til rette for læring og deling PÅ CLTS tilnærming på tvers av sektoren. Som svar på DET stadig mer komplekse WASH-landskapet innså vi imidlertid at vi trengte en bredere, mer fleksibel tilnærming til læring innen sektoren som bedre kunne tilpasse seg for å møte denne kompleksiteten.
i januar 2019, etter en periode med konsultasjon med kritiske venner og kolleger i sektoren, bestemte vi oss for en strategi som angir vår forpliktelse til kontekstspesifikk og adaptiv læring. Beslutningen ble tatt om å forplikte seg til skiftet med et nytt navn, ‘The Sanitation Learning Hub’, med et nytt merke og et nytt nettsted.
vår læring OM CLTS og andre samfunnsledede tilnærminger har blitt krystallisert på vårt nye nettsted.
Her er våre nåværende anbefalte ressurser på fellesskapsledede tilnærminger For S& H:
- Håndbok Om Fellesskapsledet Total Sanitæritet (2008)
- Tilrettelegging Av» Hands-on » Treningsverksteder For Fellesskapsledet Total Sanitæritet: En Treners Treningsguide (2010)
- Afrika Foran Opplæringsverktøy (2020)
- UNICEF Feltnotater om Fellesskapets Tilnærminger Til Total Sanitæritet: Læring Fra Fem Landsprogrammer (2017)
- Sanitære Tilnærminger: Bevis Fra Nigeria (2018)
- Takle Glidning: Grenser For Sanitærforhold 14 (2019)
- Likestilling og Ikke-Diskriminering (Eqnd) I Sanitetsprogrammer I Skala (Del 1 av 2): Grenser For Sanitet 10 (2017)
- Støttemekanismer For Å Styrke Likestilling og Ikke-Diskriminering (EQND) I Landlige Sanitærforhold (Del 2 av 2): Grenser For Sanitærforhold 13