på den annen side er flertallet av clostridia helt godartet og kan bærekraftig produsere alle slags nyttige kjemikalier og drivstoff. Avgjørende er reguleringen av kjemisk produksjon nært knyttet til sporulering. Sporer av godartede arter kan også brukes som et leveringssystem for behandling av kreft. Dette skyldes at sporer som injiseres intravenøst lokaliseres og selektivt spirer i de hypoksiske sentrene til solide tumorer, en egenskap som kan brukes til å levere antitumormidler. Videre er fagmediert levering av små, syreoppløselige proteiner (SASP) avledet fra sporer grunnlaget for en innovativ tilnærming til drap av antibiotikaresistente bakterier. Likevel, til tross for den enorme betydningen av sporet, er lite kjent om utviklingsprosessene av clostridial sporulering og spiring. Å utlede denne kunnskapen, og derfra utnytte DEN, er målet FOR CLOSPORE, Et Europeisk Forskerutdanningsnettverk (2015-2018, stipendnummer 642068) finansiert Under H2020-programmet.
15 Tidlig Stadium Forskere skal jobbe i 7 forskjellige laboratorier for å forstå clostridial sporulation mekanisme i flere Clostridium stammer.
En Ph. d. – kandidat (Mamou Diallo) skal jobbe Ved Wageningen UR Food & Biobasert Forskning I samarbeid med Laboratoriet For Mikrobiologi. Hennes prosjekt har rett: «Sporulering og dens betydning for butanolproduksjon I c. acetobutylicum og c. beijerinckii» og fokuserer på Clostridium acetobutylicum og Clostridium beijerinckii. Disse stammene er i stand til å produsere løsemidler som aceton, etanol og butanol via et
prosess som kalles abe-gjæring. Mens løsemiddelproduksjonsveien har blitt intensivt undersøkt, er sporuleringsmekanismen fortsatt uklar. Flere studier viser en sammenheng mellom sporulering og løsemiddelproduksjon I Clostridium acetobutylicum og Clostridium beijerinckii, men ingen var i stand til å forklare den involverte mekanismen. Prosjektets mål er å fylle våre kunnskapshull i denne saken.