anta for eksempel at en mutasjon i en kromosomposisjon x {\displaystyle x} er ansvarlig for en endring i recessiv egenskap i en diploid organisme (hvor kromosomer kommer i par). Vi sier at mutasjonen er recessiv fordi organismen vil vise villtype fenotype (vanlig egenskap) med mindre begge kromosomene i et par har mutasjonen (homozygot mutasjon). Tilsvarende antar vi at en mutasjon i en annen posisjon, y {\displaystyle y}, er ansvarlig for det samme recessive trekket. Posisjonene x {\displaystyle x} og y {\displaystyle y} sies å være innenfor samme cistron når en organisme som har mutasjonen ved x {\displaystyle x} på ett kromosom og har mutasjonen ved posisjon y {\displaystyle y} på det sammenkoblede kromosomet utviser det recessive trekket, selv om organismen ikke er homozygot for noen av mutasjonene. Når i stedet villtype-egenskapen uttrykkes, sies posisjonene å tilhøre forskjellige cistroner / gener. Eller bare sagt, mutasjoner på samme cistroner vil ikke utfylle; i motsetning til mutasjoner på forskjellige cistroner kan utfylle (se Benzers t4 bakteriofag eksperimenter T4 rII system).
for eksempel er en operon en STREKNING AV DNA som transkriberes for å skape et sammenhengende segment AV RNA, men inneholder mer enn ett cistron / gen. Operonen sies å være polycistronisk, mens vanlige gener sies å være monocistroniske.