Prof. Bentires-Alj og teamet jobbet med en musemodell av brystkreft. De startet med å studere hvor forskjellig de opprinnelige svulstene var fra metastaserende svulster ved å vurdere spesifikk genaktivitet.
forskerne merker at i metastaserende svulster var en type reseptor kalt «glukokortikoidreseptorer» svært aktive. Disse reseptorene binder seg til stresshormoner, inkludert kortisol.
teamet fant også at mus med metastaser hadde høyere nivåer av kortisol og et annet stresshormon, kortikosteron, enn gnagere der kreft ennå ikke hadde spredt seg.
forskerne observert også at når disse stresshormonene er svært tilstede, aktiverer de glukokortikoidreseptorer. Dette, forklarer de, utløser kreftcellers spredning og støtter deres diversifisering.
Videre Prof. Bentires-Alj og kollegaer så at glukokortikoidreseptorer også interagerer med syntetiske derivater av kortisol — for eksempel dexamethason — som leger bruker som antiinflammatoriske midler for å ta opp noen av kjemoterapiens bivirkninger.
denne interaksjonen ser imidlertid ut til å forstyrre noen kjemoterapeutiske midler, og nøytralisere deres effekter. Dette er hva som skjer med kjemoterapi stoffet paclitaxel, for eksempel; det blir mindre effektivt i nærvær av deksametason.
basert på disse resultatene, anbefaler forskerne leger å være forsiktige med å foreskrive glukokortikoidhormoner for behandling av brystkreft, dersom de ender med å gjøre mer skade enn godt.
Prof. Bentires-Alj og team forklarer også at inhibering av glukokortikoidreseptorer på samme måte kan være en nyttig ny tilnærming i brystkreftbehandling. «Tumor heterogenitet er en alvorlig hindring for terapi,» forklarer Prof. Bentires-Alj.
«disse funnene fremhever viktigheten av stresshåndtering hos pasienter – og spesielt de med trippel-negativ brystkreft. Moderat trening og avslapping teknikker har vist seg å korrelere med økt livskvalitet og større overlevelse hos pasienter.»
Prof. Mohamed Bentires-Alj