Barndom Vs. Voksen Alder

alle stadier av livet er viktige for hva som gjør en person menneskelig. Alle opplever utfordringene med å vokse opp og leve i den virkelige verden. Det finnes gode tider og vanskelige tider. Vi lærer av alt vi går gjennom og fortsetter å vokse hver dag i alle aldre. Mange egenskaper i voksen alder som ansvar, rikdom og sosial status betyr noe for de fleste, men som barn er det eneste som betyr noe, hva de kan drømme om å oppnå en dag. Selv om vår barndom er en liten del av livet vårt, påvirker det voksenlivet på så mange måter. I barndommen og voksenlivet gjør vi feil, lærer leksjoner og vokser fra dem.

Det er mange egenskaper som er like og forskjellige mellom barndom og voksenliv som uavhengighet, identitet og tanker. Alle snakker om sin barndom og hvordan de vokste til å være seg selv i dag. Som barn føler man at de er uavhengige når de i virkeligheten ikke er det. Barn går på skole, men bare på grunn av sine foreldre, kan de ta avgjørelser bare fordi det er for lite til å påvirke deres liv. Det er ikke et ansvar alvorlig nok som kan forme seg selv, eller deres liv senere fordi foreldre sørger for at de tar vare på det og beskytter dem. Som voksen er det ingen å unngå uavhengighet. Voksenlivet er skremmende fordi det ikke alltid er noen som hjelper deg med å ta avgjørelser eller lede deg inn i den rette veien. Når man ser den virkelige verden og hva det egentlig innebærer, er det en forståelse for at man virkelig er alene. Foreldre er der for å veilede sine barn hvert steg på veien til de ikke lenger kan. Det er fordeler i begge ender, med barndommen er det ingen bekymring for fremtiden fordi barn har foreldrene til å sikkerhetskopiere dem. Som voksen kan de ta en beslutning og ikke trenger å bekymre seg for hva noen andre sier. Med det er det ugunstige faktorer for begge sider. Som barn, hvis man ønsker å ta en beslutning, går det gjennom foreldre som kan føre til frustrasjon med hverandre og miste den lille uavhengigheten de følte de hadde. Som voksen kan en beslutning være vanskelig fordi det er få personer man kan spørre meninger fra, og beslutningen kan føre til alvorlige konsekvenser. Identitet er det faktum av å være hvem eller hva en person eller ting er. I voksen alder finner man hva deres sanne identitet er. Det kan ta noen lengre tid enn andre å forstå hva identitet betyr. Som barn er det ingen bekymringer om å finne en sann identitet fordi det ikke er behov for det.

Barn lever det daglige livet som vokser opp, lærer nye ting og gjør det de vil. De er sett i forhold til sine foreldre; derimot, voksne er identifisert av mange ting som arbeid og valg av venner. Det er en sosial status som folk går inn i, uansett hvor hardt man benekter det. Voksenlivet er basert på meninger om hverandre som fører til en viss lykke som et barn ikke opplever. Barn har ikke presset til å bekymre seg for hva andre mennesker tenker fordi de gjør det som gjør dem lykkelige. De trenger ikke å overholde samfunnets regler for å føle seg komfortable i verden som voksne må. Et barn har en fri herregård når det gjelder handlinger og ord. Et irrasjonelt svar fra et barn ville bli avvist som voksen. Barns identitet påvirkes ikke av hvordan de reagerer på noe som voksne. Alt en voksen påvirker hvordan folk ser dem, spesielt hvis det er negativt. Barn lever i en snill verden, mens voksne må bekymre seg for hvordan de reagerer og har et konstant press for å behage andre for å bli akseptert. Tanker og drømmer, alle har dem uansett hvor store eller små. Barn og voksne har det til felles, selv om det kan være i en annen sammenheng. Som barn er drømmer for å bli og astronaut eller president, mens for en voksen er drømmer for en bil eller mye penger. Tanker starter fra begynnelsen. Barn har meninger og endring som de vokser fra sine erfaringer, voksne er på samme måte. Forskjellen er at barn kan drømme og tro på en fantasi som voksne ikke kan og kan sees dårlig. Barn kan tro på noe som ikke er helt der Som Santa, Tannfeen og Påskeharen.

Voksne vil at barna skal ha den evnen til å drømme om dem og være begeistret akkurat som de gjorde da de var unge. Voksenlivet får oppleve alle disse følelsene i løpet av ferien ved å se barn føler det på samme måte. Det er ingen grenser for et barns tanker og drømmer. Når de når voksenalderen, står de overfor avvisning og feil som de lærer av, og dessverre finner de en realistisk tanke og drøm med grenser. Når man vokser inn i voksen alder, forsvinner disse tankene og drømmene om å bli noe utrolig. Å vokse fra barndom til voksen alder er en stor reise som alle tåler. Likhetene og forskjellene er enorme. I barndommen og voksenlivet er det ansvar. Forskjellen mellom dem er at barns ansvar er mye mindre alvorlig. Noen av ansvarsområdene kan være å rydde rommet sitt, få gode karakterer og våkne opp i tide. Som voksen har ansvaret alvorlige konsekvenser hvis de ikke oppnås som å betale regninger, gå på jobb, og sørge for at alle blir tatt vare på. Det som læres som barn, vil bli valgt for å bli husket som voksen. Som barndoms tanker og drømmer spre seg i tid, vokser fra det vil da forme dem og gi dem sin identitet for resten av livet. De mange egenskapene som dikterer likheter og forskjeller mellom barndom og voksenliv, gir oss en forståelse av hvordan og hvem en person er i dag.